DebattNato

Erdogan, Natos kjerne

Siden Russlands forkastelige angrepskrig mot Ukraina, har ordskiftet i Norge og flere andre land dreid seg bort fra et kritisk søkelys på Natos angrepskriger til et syn på organisasjonen som selve bærebjelken i et fritt, liberalt og demokratisk Europa. Sverige og Finland, under trusselen fra den uforutsigbare og mektige naboen i øst, har sendt søknader om Nato-medlemskap i rekordfart. Norsk presse har fra sine kilder i toppen av Nato framstilt det som om finnenes og svenskenes medlemskap var så godt som i boks, men nå stikker Tyrkias president Erdogan kjepper i hjulene for finsk og svensk medlemskap ved å komme med en rekke krav. Erdogan kommer sikkert til å åpne for våre to naboland etter hvert, kanskje etter en rekke innrømmelser, men hva sier dette om alliansens stabilitet og evne til å forsvare liberale verdier?

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Debatt

Litteratur

Redak­sjonelt underslag

I utgangspunktet var «Brødre på Brother» eit bestillingsverk frå forlaget Lord Jim i Kristiansand. Tidleg i vår, då eg sende frå meg manuskriptet, kom dette svaret spontant frå Berit Rickhard: «En stor takk! Vidunderlig vakker tekst». To dagar seinare (9. mai) la ho til: «Ja, jeg ble betatt av teksten din. Kraftfull og vakker. Vemodig og morsom.

Naturvern

Pengene rår – så la oss snakke business

16. september la regjeringa frem en ny rapport om natur og næringsinteresser. Naturen er som regel fritt lende for utbygging hvis næringsinteresser og økte inntekter er i sving. Et interessant, men ikke spesielt overraskende hovedfunn er derfor at tap av natur skader næringsinteresser og utgjør en forretningsrisiko. Det er på et vis innlysende: mennesker står ikke utenfor og ovenfor økosystemer og naturen; vi er en del av dem. Rapporten bør likevel bli den nødvendige nåla for å sprekke regjeringas lille boble – der pengene og business rår. Det er utallige grunner til å bry seg om og ta vare på naturen vår.

Barnevern

Lite tillits­vek­kende

Hvor mange opprørende enkeltsaker og knusende rapporter om barns vanskjebne i våre barnevernsinstitusjoner må fremlegges før det er berettiget å tale om et system i forvitring? For Bufetat-direktørene Ingrid Pelin Berg og Øystein Stokvold må tallet øyensynlig være nesten uendelig. I Klassekampen 22. september gjentar de sin uvederheftige påstand om at min systemkritikk, bredt dokumentert hviler på én enkeltrapport. Mer og mer tyder på at ledelsen i Bufetat, gjennom sin manglende erkjennelse, selv er en del av den alvorlige situasjonen i norsk barnevern. Heldigvis går nå også flere fremtredende politikerne, med tidligere barneminister Kjersti Toppe i spissen, til felts mot de uholdbare tilstandene i barnevernet.