Mixtape

Gromt fra grim fyr

Patos og trønder-patois: Særegen rapstemme skrudd opp til ti i miksen.

PILA PEKER OPP: Grim Pil fra Trondheim skiller seg ut i raplandskapet. FOTO: IDA MUREN PILA PEKER OPP: Grim Pil fra Trondheim skiller seg ut i raplandskapet. FOTO: IDA MUREN

Grim Pil

Hypnoterapi

Album

Grim Pil

Sånn i en norsk raphistorisk kontekst, er det i disse dager verdt å huske på at det tok nesten et tiår før Unge Ferrari var komfortabel med å være Stig fra Hamar, også «på plate», og snakke om at gutter aldri snakker sammen. Som på den aktuelle låta «Gutter snakker aldri sammen» med Arif. Sistnevnte var for øvrig den andre sentrale skikkelsen, sammen med artisten i dag kjent som Stig Brenner, når norskspråklig rap tidlig forrige tiår famlende fant en form i et internasjonalt raplandskap – der grensene mellom melodisk rap og det vi pleide tenke på som «vanlig synging» i umerkelig rask hurtighet ble visket ut.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Musikkmagasinet

Kommentar

Sånt no hakke vi i ...

For to helger siden gikk verdens første Gaukenfestivalen av stabelen i Vinje i Telemark. Jeg har snakket om denne festivalen her tidligere, og tenkte gi dere et lite innblikk i hvordan det gikk. Se for deg at du våkner på en festivalcamp i varm soloppgang ved Vinjevatn, omkranset av høye fjell og stille skog. Du tusler ned til badstuen ved vannet, varmer deg godt opp og hopper ut i ganske kaldt fjellvann. Frokosten tar du ved teltet, før du blir med på morgenyoga, leik med geit, sykling i fjellet, fisking med garn og vinsmaking. Femti meter fra teltet ditt er festivalområdet, der du får kjøpt burrito med kje som kommer fra festivalsjefens gård, øl som kommer fra Vinje Bryggeri og pizza som lages på stedet av lokale produsenter, med lokale råvarer. På scenen ute på dagtid opptrer det artister som spenner fra lokale Symre til Modu and The Shakers, Adama Janlo, E-76 og August Selnes. Når sola går ned bak fjella på Haukeli trekker du inn i Vinjesenteret og det gamle kulturhuset Vinjar for å få med deg Vilde Tuv, litt god rock i form av No Bull.

Konsert

En fri fange

Emily Dickinsons poesi som musikk – og forestilling.

Konsert

Det høyeste nivå

Víkingur Ólafsson var kanskje det største trekkplasteret, men Operaorkesteret fremviste også en utrolig melodisk fantasi.