Leder

Ikke i vårt navn

Mari Skurdal
  • På Facebook finnes det diskusjonsgrupper som ikler seg Klassekampens navn uten at vi har noe med dem å gjøre. En av dem er gruppa «Vi som bryr oss om avisa Klassekampen», som i årevis har vært åsted for nedrakking av avisas journalistikk og medarbeidere. Mange av holdningene som luftes på sida, står dessuten langt fra våre holdninger. Blant de mest høylytte moderatorene i gruppa uttrykkes det for eksempel støtte til Viktor Orbán, som nylig vant valget i Ungarn. Orbán er leder av det nasjonalkonservative partiet Fidesz og har blitt en av den autoritære høyresidas lederskikkelser i Europa. Han blander mistenkeliggjørende retorikk mot homofilie med innvandringsmotstand, men fordi han også kritiserer EUs overnasjonale innblanding, trekkes han fram som et forbilde – på grupper som bruker Klassekampen i sitt navn.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Leder

Løftebrudd

Strømprisene øker faretruende. I Vest-Norge var snittprisen på 1,35 kroner per kilowattime i går. Det er 1,19 kroner høyere enn samme dag året før. I Sørvest-Norge var prisen enda høyere. Magasinene i Sør-Norge har ikke vært tommere på 20 år, viser tall fra Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE). Utover vinteren ventes prisene å stige ytterligere, og industrien frykter et strømprissjokk.

Bjørgulv Braanen

Angriper sykehus

«De humanitære prinsippene ser ikke ut til å gjelde lenger. Så vi må kjempe for dem på nytt.» Det sier Morten Rostrup, som var med å starte den norske avdelingen av Leger Uten Grenser i 1996, til Aftenposten. Da han begynte å jobbe for organisasjonen, var sykehus det tryggeste stedet du kunne oppholde deg i en krigssone. Det har endret seg. Både på Gaza og i Ukraina har helsevesenet blitt strategiske angrepsmål. Ifølge Rostrup rettes angrep mot helsepersonell og sykehus for å presse folk ut av områder, sånn at de skal bli lettere å okkupere.

Mari Skurdal

Politisk teater

«Wir schaffen das!» – «Dette klarer vi!» Slik lød Angela Merkels respons på flyktningkrisa i 2015, da nærmere én million mennesker krysset Middelhavet fra Nord-Afrika og Midtøsten. Elleve år seinere er det ikke mye igjen av den europeiske stå-på-viljen. Dét ble tydelig da rundt 60.000 afrikanske migranter før helga kom svømmende inn i den spanske enklaven Ceuta. I stedet for å stramme opp Marokko, som etter alt å dømme har tilrettelagt for folkevandringen, valgte Europas ledere å rotte seg sammen mot Spania og landets liberale innvandringspolitikk. I et åpent brev undertegnet av 22 regjeringssjefer i EU blir kaoset i Ceuta satt i sammenheng med Spanias planer om å gi amnesti til papirløse innvandrere. Bildene fra Ceuta var dramatiske, men realiteten er at spanske myndigheter relativt raskt fikk kontroll på situasjonen. Allerede fredag ettermiddag meldte regjeringen at 48.000 av migrantene hadde returnert til Marokko.

Bendik Wold