Axel Geard Nygaard
Fr-pepper
Den gamle restauranten Frémis écrit Paris (Frp) har vært en beryktet del av byens matflora siden den spede begynnelsen i 1973.
Grunnlegger Andrés Langues drøm forvandlet det smale nabolagstriangelet mellom Quislett, Hayeks plass og St. Reaganshaugen til et sted folk oppsøker for å finne frihet. Nå skulle alt ligge til rette for at stedets nye, ambisiøse innehaver Sylvie L’Istauge kan føre dem til nye kulinariske høyder.
Men som jeg og Piffi opplevde under vårt besøk, har tidligere kjøkkensjefers briljering med brød og sirkus nå kokt bort i kålen.
Vi får en grei forrett med en frisk broilerkylling à la Velle, som bader i en rik saus kokt på betasuppe, alfagress og kvinnefiendtlighet. Litt kål med framføringen ga et bitt av friskhet, selv om konsistensen var litt substansløs. Det er likevel synd at bare 20 prosent av restaurantgjestene har tilgang til retten, mens andre ikke får seg noe som helst.
Et nydelig glass Weingut Mann teleporterer oss tilbake til en tid der kvinner kjente sin plass.
Litt mindre vellykket var en vedtataki kokt i hop i Drammen med sterke rasistiske undertoner i smaksbildet. Vi blir fortalt at kokkene utelukkende har ønsket å bruke ukrainske råvarer, men resultatet blir veldig blast og usmakelig når alle ingrediensene er hvite.
Servitøren anbefaler avec: En dram i timen.
Så falt det hele sammen.