Grovt sagt

LO(L)

Hvordan snakke med russen om fagbevegelsen.

Julie Nordby Egeland

Unge unngår nyheter, og de sliter med å lese lengre tekster. Dette tar vi i Klassekampen på største alvor, spesielt når det gjelder nyheter om selve limet i samfunnet vårt – fagbevegelsen.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Grovt sagt

Kokokabana

Jeg har akkurat landet fra min første vennetur på åtte år og må samle trådene. Jeg har livnært meg på kroatisk Karlovackoog olivenolje, og alt her hjemme er flytende for meg nå. Likevel har jeg et ansvar som journalist og vaktbikkje, og jeg slutter ikke å bjeffe. Selv ikke når stemmen er hes etter gjentatte taler på restaurant. («My friends are the best. Seriously, they are.») Her er derfor (forrige) ukas nyheter – sett gjennom mine balkanske briller. Jeg våkner til kolibrisang og Kirsti Bergstø på Politisk kvarter.

Julie Nordby Egeland

Rebelsk regjering

La oss begynne. Pust dypt inn. Aaaaaaa. Pust ut. Peeeeeeh. Å være en Statsmann og skulle danne regjering … det er bare veldig surrealistisk. Det var de som ville ha meg først. Jeg trodde egentlig at jeg skulle ende opp på høyresida.

Axel Geard Nygaard

Tutti­frut­ti

Jeg er en pessimist. Og et dårlig menneske. Pessimist fordi jeg helt fram til klokka 20:59 mandag kveld var sikker på at valget kom til å gå i dass. Lav valgdeltakelse blant uføre og fattige arbeidende ville gi tryn på målstreken. Tidligere SV-topp Petter Eides «Stem MDG»/ryggdolkingskampanje ville presse SV under sperregrensa og ødelegge alt. Horder av Simen Velle-kloner ville storme med blafrende man-buns til valglokalene for å stemme mot formuesskatten de aldri kommer til å betale. Dårlig menneske fordi det eneste som er større enn fryden, er skadefryden.

Jo Røed Skårderud