Dagboka

Utelivet

Martin Årseth
  • «Vi veit eigentleg ikkje korleis utelivet skal vere fordi vi har ikkje opplevd det før», seier Kaja (18) til NRK. Ho fyller snart 19 år og har i NRK sine ord «gått glipp av nesten et år med uteliv som følge av pandemien». Det er tre årskull som no er klare for å gå ut på byen utan noka erfaring med å vere ute. «Folk har ikkje grenser, og dei har lite respekt for kvarandre», seier Kaja. Det same seier dei andre jamgamle med Kaja NRK har intervjua. Det er uvant å møte så mange folk på éin gong, ser venar vert litt for drita. Vektarane seier det same og merkar trøkket.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Dagboka

Ro, ro

Jo eldre de såkalte sosiale medieplattformene blir, dess mer usosiale blir de. I alle fall de mest toneangivende algoritmestyrte, som tydeligvis har som forretningsidé å leve av andres hat og sinne. Også mitt eget. Under VM-festen satt surmaga folk og hetsa andre med annen hudfarge og bekledning enn dem selv som tok imaginære årer fatt for å vise seg som en del av det norske fellesskapet. Det er litt merkelig, for det er fra samme kant gnålet om integrering kommer. Om du vinner OL-medaljer med Norge på brystet, danser i gatene med bunad på 17. mai, eller ror, og tilfeldigvis er brun i huden og kanskje til og med bruker hijab, skal du ikke tro du kan påberope deg å være norsk.

Tom Henning Bratlie

Å bli spist

Norge slipper billig unna ekstremvarmen, skrev min kollega i avisa for et par uker siden. Jeg tror han har glemt å sjekke med Oslo, spesielt de av hovedstadens innbyggere som ligger med dundrende hodepine etter litt for mange pils i sola. For dem er nemlig den eneste riktige fyllekuren et hopp i havet. Men med klimaendringene kommer også mer nedbør. Det tåler ikke Oslos kloakkanlegg. Og når gradene stiger, øker risikoen for vibrio og shewanella, såkalte kjøttetende bakterier. I alvorlige tilfeller kan de forårsake blodforgiftning og infeksjon som dreper vevet rundt sår.

Ada Louise Andreassen

Bon appétit!

Så har det seg slik at det ikke gikk denne veganeren ubemerket hen at min kollega i gårsdagens dagbok tok til orde for å bryte koplingen mellom menneskekroppens deler og kjøttstykkene på tallerkenen. Å påpeke hvilken kroppsdel som kunne erstatte kjøttstykket til middag, er sivilisasjonsødeleggende og utvanner menneskeverdet, hevdes det. Jeg mistenker likevel at motstanden handler mer om appetitten, enn om bekymringen for samfunnskollaps. Men dersom middagen ødelegges av å vite hvor på din egen kropp det tilsvarende stykket er hentet fra, er jo spørsmålet: Hvor komfortabel er du med at det du spiser kommer fra et levende vesen? Å spise kjøtt er helt greit altså, noen av mine bestevenner er kjøttetere. Greie folk, for det meste. Men skal man fortære et liv, tenker jeg det er viktig å huske hvor det kommer fra og hvem man spiser. Det kan likevel ikke underdrives: Det er dårlige tider for menneskeverd for tida. Men at menneskeverdet svekkes ved å påpeke båndet mellom mennesket og naturen, stemmer ikke.

Josefine Gjerde