Jeg har alltid misunt vestlendinger to spesifikke ting: den sterke regionale identiteten og (langt viktigere) mattradisjonene. De henger selvsagt sammen, som haugesunderen Arild Rossebø viser i sin voksendebut, «Den siste komle». Romanen forespeiler å handle om «mat og tradisjoner», som jo i heldige tider går ut på det samme og kan skape mangt et lykkelig øyeblikk, både for hodet og magen.
Mat: Arild Rossebøs komle er tynn, men mettet med trist historie.
Baconfett og bedehus
