DebattStrømpriser

La oss takke for de høye strømprisene!

EN GLAD LAKS: Høy eksportpris gir overskudd til annen import. Vi bør venne oss til å utnytte de internasjonale prisene på strøm på samme måte, skriver forfatteren. FOTO: UNSPLASH, WIKICOMMONS EN GLAD LAKS: Høy eksportpris gir overskudd til annen import. Vi bør venne oss til å utnytte de internasjonale prisene på strøm på samme måte, skriver forfatteren. FOTO: UNSPLASH, WIKICOMMONS

Norge produserer så mye olje og laks at vi kunne delt det ut gratis til befolkningen. I stedet eksporteres varene til markedspris. Fordi vi tjener på det. Ved å eksportere mest mulig laks og olje til høye internasjonale markedspriser, får vi et økonomisk overskudd som kan brukes til å importere andre varer, som vi har dårligere forutsetninger for å produsere selv. Det holder å ta en titt på oljefondet (i skrivende stund er det verdt over tolv 400 milliarder kroner), så forstår man at handel med utlandet kan være en god idé, selv om det betyr at nordmenn må betale omtrent like mye som andre land ved bensinpumpa eller i fiskedisken.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Debatt

Diplomati

Ikke gjør som mora di

Ikke stol på autoriteter som støtter krigføring. Ikke godta at unge mennesker må dø på slagmarken. Ikke lytt til politikere som rettferdiggjør våpenkappløp. Ikke tro at avskrekking er den eneste vei. Ikke hør på dem som snakker om en ytre fiende. Ikke steng ute livets tale som hvisker med lav stemme. Verden er mer.

Boligpolitikk

God artikkel!

Celine Brøndmos kommentar «Eierlinjas paradoks» (Fokus, 7. juli) er det beste jeg har lest i denne avisa på lang tid. Det skrives spalte opp og ned om boligpolitikk og beskatning der det diskuteres hva som er mest rettferdig. Det tause premisset er at dette er et innfløkt spørsmål for økonomer og skattejurister. I nasjonalregnskapet bokføres bolig som en investering. Men først med konjunkturomslaget og investeringstørken etter århundreskiftet, da kapital helt logisk tok den veien, våknet også den alminnelige boligeieren gradvis opp som investorer. De ideologiske motsetningene (paradoksene) som melder seg ved et sånt skifte, beskrives forbilledlig i Brøndmos artikkel − hinsides hva vi venter oss av økonomer ofte i skikkelsen av en «sjeføkonom». Så viser det seg at Brøndmo også er filosof, det er utvilsomt derfra ekstradimensjonen stammer.

Religion

De nye gudshusene

Den tradisjonelle religionen i Norge føles i dag like utdatert som å sende en faks med en brevdue. Et stort flertall av befolkning har ikke noe reelt forhold til kirken eller religiøse dogmer. Men hva gjør vi når de tradisjonelle gudshusene tømmes? Vi fyller konsertarenaer, stadioner og puber. Menneskets behov for tilhørighet, ritualer og noe større enn seg selv forsvinner ikke bare fordi vi slutter å tro på Gud. Vi flytter bare alteret. På vei til Karpe-konserten en regnfull torsdag så jeg tusenvis av mennesker gå mot Ekebergsletta.