Fokus

Elektrisk vilkårlighet

Markedssystemet for energi er dysfunksjonelt. Det må endres.

Etter finanskrisa i 2008 ble bankene og kapitaleierne reddet, mens vanlige folk måtte betale. Det er det som kalles å sosialisere tap og privatisere gevinst. Nå står vi igjen i en situasjon der markedssystemet har spilt fallitt. Denne gangen er det energimarkedet. Kraftselskapene håver inne enorme overskudd, mens vanlige forbrukere og industrien blir skadelidende. For strømkundene har det ingenting å si at kraftselskapene er i kommunal og statlig eie. Det er uansett industrien og vanlige forbrukere som må betale regningen. Svaret er, som Ingrid Fiskaa (SV), skrev på denne plass i går, å ta tilbake kontrollen over strømprisen. Strøm bør regnes som infrastruktur på linje med vann og avløp og selges til kostpris for et nøkternt forbruk, mens landbruk og industri må sikres langvarige kraftkontrakter til en rimelig pris. I dagens situasjon ville en umiddelbar løsning på de høye strømprisene være å innføre en makspris på for eksempel 40 øre per kWh.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Fokus

Det holder at den rikeste prosenten betaler for­mues­skatt.

EU-av­stem­ningen på Island viser at den norske ja-sida har en mye tøffere jobb enn de trodde.

Norge har interesse av lav­spen­ning i nordom­rå­dene og på Svalbard. Beslaget av et russisk skip i Ba­rents­burg kom ubeleilig.