Fokus

Elektrisk vilkårlighet

Markedssystemet for energi er dysfunksjonelt. Det må endres.

Etter finanskrisa i 2008 ble bankene og kapitaleierne reddet, mens vanlige folk måtte betale. Det er det som kalles å sosialisere tap og privatisere gevinst. Nå står vi igjen i en situasjon der markedssystemet har spilt fallitt. Denne gangen er det energimarkedet. Kraftselskapene håver inne enorme overskudd, mens vanlige forbrukere og industrien blir skadelidende. For strømkundene har det ingenting å si at kraftselskapene er i kommunal og statlig eie. Det er uansett industrien og vanlige forbrukere som må betale regningen. Svaret er, som Ingrid Fiskaa (SV), skrev på denne plass i går, å ta tilbake kontrollen over strømprisen. Strøm bør regnes som infrastruktur på linje med vann og avløp og selges til kostpris for et nøkternt forbruk, mens landbruk og industri må sikres langvarige kraftkontrakter til en rimelig pris. I dagens situasjon ville en umiddelbar løsning på de høye strømprisene være å innføre en makspris på for eksempel 40 øre per kWh.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Fokus

Steve Bannon satser på at drapet på Charlie Kirk skal sette fyr på den ameri­kanske borger­krigen.

Valgkampen er over. Kampen om hva vi skal få til framover, begynner nå.

Kampen mot desin­for­masjon fra ytre høyre er vanskelig nok i seg selv. Da må ikke NRK gi dem hjelp på veien.