- Vi får stadig høre at det er vanskelig å drive barnehager med gevinst. Seinest i november skrev leder i Private Barnehagers Landsforbund Anne Lindboe her i avisa at «fire av ti barnehager har så lave marginer at bærekraften i driften er truet». Men det er mange måter å tjene penger på. Én av dem har nok en gang sørget for å gjøre kommersielle norske barnehageeiere til milliardærer. Ved å organisere barnehagebyggene i et eget boligselskap, som så selges til eiendomsspekulanter, kan barnehageeiere hente ut store verdier. Det skjedde sist da selskapet Samhällsbyggnadsbolaget i fjor kjøpte to tredeler av eiendommene til den kommersielle barnehagekjeden Læringsverkstedet. Prislappen var på svimlende 4,25 milliarder kroner.
Markedssystemet for energi er dysfunksjonelt. Det må endres.
Elektrisk vilkårlighet
Etter finanskrisa i 2008 ble bankene og kapitaleierne reddet, mens vanlige folk måtte betale. Det er det som kalles å sosialisere tap og privatisere gevinst. Nå står vi igjen i en situasjon der markedssystemet har spilt fallitt. Denne gangen er det energimarkedet. Kraftselskapene håver inne enorme overskudd, mens vanlige forbrukere og industrien blir skadelidende. For strømkundene har det ingenting å si at kraftselskapene er i kommunal og statlig eie. Det er uansett industrien og vanlige forbrukere som må betale regningen. Svaret er, som Ingrid Fiskaa (SV), skrev på denne plass i går, å ta tilbake kontrollen over strømprisen. Strøm bør regnes som infrastruktur på linje med vann og avløp og selges til kostpris for et nøkternt forbruk, mens landbruk og industri må sikres langvarige kraftkontrakter til en rimelig pris. I dagens situasjon ville en umiddelbar løsning på de høye strømprisene være å innføre en makspris på for eksempel 40 øre per kWh.