Dagboka

Krana

  • Når eg ser ut kjøkkenvindauget, ser eg over til ein kamerat som bur i ein gamal arbeidarbustad frå den gongen Solheimsviken i Bergen var eit stort verftsområde. Sidan midt på 1850-talet har arbeidarane bygd skip i Puddefjorden, det er berre nokre tiår sidan farfaren min jobba like utanfor der eg bur med å sende solide skip ut i verda. Dei få arbeidarbustadane eg ser bort på, er noko av det siste som er att av den stolte industrihistoria. Løfter eg blikket over mønet på trehusa, ser eg inn til det eg trur er ei kundeserviceavdeling i DNB. Banken har bygd eit digert kontorbygg, like attmed ligg seglbåtar, eit nytt hotell og mykje anna fjongt og fint.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Dagboka

Fiske

I «En varig fest» skildrar Hemingway korleis breidda av Seinen i Paris alltid var full av fiskarar som stod og fiska med stong då han budde der på 20-talet. Dei såg svoltne og slitne ut. Ein gong vurderte han å gje ein av dei ei pølse, men han fann ut at han trengde henne sjølv. Etter å ha gått forbi fiskarane i fleire år kom han på at han aldri hadde sett nokon av dei få fisk. Eg har tenkt på det same sjølv òg. I store byar i litt fattigare land står det alltid mange folk med fiskestong på bruer, gjerne tett i tett. Ein gong i Istanbul såg eg ei bru midt i sentrum der det sikkert stod hundre fiskarar.

Skjerm

Flere femteklassinger sliter med lesing, viser resultatene fra årets nasjonale prøver, der 29 prosent av femteklassingene nå presterer på det laveste mestringsnivået i leseferdigheter. Det er vanskelig å ikke se denne utviklingen i sammenheng med advarslene som nå kommer fra ansatte i skole og barnehage. «Når barna kommer i klasserommet, er hjernen deres stilt inn på 10-sekundersklipp og øyeblikkelig tilfredsstillelse», skrev barneskolelærer Chris Klintø i et innlegg i Stavanger Aftenblad tidligere denne uka. Han beskriver en arbeidsdag som føles som en evig kamp for å opprettholde orden framfor å formidle kunnskap, og at lærerne ikke lenger snakker om pedagogikk i lunsjen, men om strategier for å overleve de neste tre timene uten et nervøst sammenbrudd. Zehra Jemal, pedagogisk leder i en barnehage i Lørenskog, beskrev nylig i et innlegg på barnehage.no hvordan en lesestund på 15 minutter er for lang for mange barn i dag. De vrir seg, snakker i munnen på hverandre, reiser seg, mister tråden og gir uttrykk for at det er «kjedelig». Årsaken både Jemal og lærer Chris Klintø peker på, er et oppvekstmiljø preget av grenseløs skjermbruk som skaper forventninger om underholdning, stimuli og raske belønninger. For at flere enn bare de mest ressurssterke foreldrene skal skjerme barna for skjermen, trengs det flere tydelige stemmer og anbefalinger fra skoler, barnehager og ikke minst myndighetene.

Fjelloven

Av en eller annen merkelig grunn ble Nord-Norge unntatt da staten i 1975 innførte Fjelloven. I sør er lokaldemokratiet med på å forvalte utmarka. I nord regjerer Statskog over det meste av arealet. Med unntak av Finnmark, der staten var 95 prosent grunneier fram til 1996. Da ble Finnmarkseiendommen etablert, der styret velges av fylkestinget og Sametinget. I disse dager pågår en viktig rettssak i tingretten i Bodø. Kommunene Bardu og Beiarn, begge ved sine Senterparti-ordførere, har gått til sak mot staten med krav om at Fjelloven innføres i deres kommuner.