Dagboka

Krana

Martin Årseth
  • Når eg ser ut kjøkkenvindauget, ser eg over til ein kamerat som bur i ein gamal arbeidarbustad frå den gongen Solheimsviken i Bergen var eit stort verftsområde. Sidan midt på 1850-talet har arbeidarane bygd skip i Puddefjorden, det er berre nokre tiår sidan farfaren min jobba like utanfor der eg bur med å sende solide skip ut i verda. Dei få arbeidarbustadane eg ser bort på, er noko av det siste som er att av den stolte industrihistoria. Løfter eg blikket over mønet på trehusa, ser eg inn til det eg trur er ei kundeserviceavdeling i DNB. Banken har bygd eit digert kontorbygg, like attmed ligg seglbåtar, eit nytt hotell og mykje anna fjongt og fint.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Dagboka

Rydding

Regjeringen har satt av cirka 100 millioner kroner for å rydde opp i Oslofjorden. «Dette skal bli tidenes største naturrestaurering», sier rekefisker Tobias Bech fra Færder til NRK. Fiskerne er lovet noe av disse pengene for å delta i oppryddingen. Det er bra at fiskene bruker sin kompetanse på å reparere skadene. Kanskje står det mange garn på havbunnen, som ble tapt for lenge siden. Slike garn råtner ikke, men fortsetter å drepe fisk.

Ole Magnus Rapp

Desperate

Dramaet skjer rett foran tigeren utenfor Oslo S. Angrepet kom bakfra, og offeret rakk ikke å forsvare seg. En stor måke stuper ned og slår pølsebrødet ut av hånda til en intetanende mann. Han mister brødbiten som fortsatt inneholdt litt pølse, og straks er det ti-tolv glupske fugler som forsyner seg. Dramaet er over på sekunder. Mannen rister på hodet og tar det som en liten naturopplevelse. Men faktum er at sjøfuglene, også i Oslofjorden, er desperate etter mat.

Ole Magnus Rapp

Gjest­fri­het

Hva skjedde med norske kommuners vilje til å bosette flyktninger? Samme dag som vi markerer at det er fire år siden Russlands fullskalainvasjon av Ukraina, øker regjeringen antallet flyktninger de regner med vil måtte bosettes i løpet av 2026. Oppjusteringen kommer like etter nyheten om at norske kommuner ikke når det gamle bosettingsmålet for 2026. Kommunenes vilje til å bosette, gjenspeiler ikke det økende behov for å hjelpe mennesker på flukt fra krig, konflikt og forfølgelse. Borte er dugnadsånden fra 2022, da lokalpolitikere konkurrerte i gjestfrihet. Alt de ser, er røde tall og et pressa boligmarked. Men regjeringen er proaktiv! Departementet opplyser at de har satt i gang tiltak for å sikre at Norge ikke tar imot en uforholdsmessig stor andel sammenliknet med resten av landene i Norden. For det å være rausere enn Mette Frederiksen i innvandringsspørsmålet sender uheldige signaler.

Josefine Gjerde