Dagboka

Krana

Martin Årseth
  • Når eg ser ut kjøkkenvindauget, ser eg over til ein kamerat som bur i ein gamal arbeidarbustad frå den gongen Solheimsviken i Bergen var eit stort verftsområde. Sidan midt på 1850-talet har arbeidarane bygd skip i Puddefjorden, det er berre nokre tiår sidan farfaren min jobba like utanfor der eg bur med å sende solide skip ut i verda. Dei få arbeidarbustadane eg ser bort på, er noko av det siste som er att av den stolte industrihistoria. Løfter eg blikket over mønet på trehusa, ser eg inn til det eg trur er ei kundeserviceavdeling i DNB. Banken har bygd eit digert kontorbygg, like attmed ligg seglbåtar, eit nytt hotell og mykje anna fjongt og fint.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Dagboka

Marginar

På meiningsmålingane om dagen skiftar det mellom raudgrønt og borgarleg fleirtal. På fleire av målingane der dei borgarlege har fleirtal, er det fordi Kristeleg folkeparti har klart å kome seg over sperregrensa. Nye målingar frå Sørlandet kan tyde på at det vesle partiet Konservativt kan vere avgjerande for om KrF klarer det eller ikkje. Sjølv om det nye partiet er heilt marginalt, kan det dermed ende opp med å spele ei politisk rolle inn mot valet. Når KrF er medvitne dette, er det jo ikkje vanskeleg å tenkje seg at det får politiske konsekvensar. Dei politiske partia er nemleg gode på å tilpasse seg både skifte i politiske oppfatningar og korleis det går med andre parti. Dersom dei ikkje hadde vore det, så hadde det ikkje vore slik at nesten alle val i dei fleste demokratiske land er jamne.

Aleksander Åsnes

Oppgjøret

Jeg lurer på om vi egentlig har tatt et skikkelig oppgjør med homohatet etter terrorangrepet 25. juni. Et sånt oppgjør som vi tok med 22. juli-terroren under tiårsmarkeringen i 2021. Noen ganger tenker jeg at de som river ned prideflagg, bare er drittunger som egentlig ikke legger så mye ideologi i det. Men så tar jeg min rutinemessige scrolling på Telegram og de høyreekstreme kanalene, og jeg blir minnet på hvilken krefter som finnes i samfunnet vårt. Ifølge en ny rapport fra 25. juni-studien, føler 70 prosent av skeive at samfunnet er mer preget av hat etter terrorangrepet for tre år siden.

Lara Rashid

Ledig

Til høsten er det stortingsvalg. Det er selvsagt spennende for alle som bryr seg om hva som skal skje med Norge de kommende årene, men ekstra spennende er det kanskje for to grupper: politikerne selv, som må bite negler i spenning over om de blir valgt inn eller ikke. Og oss som jobber i media med å dekke norsk politikk, som finner ut hvem det er vi skal forholde oss til i de kommende årene. Og i år skjer det store endringer: Hele 61 av de 169 som i dag sitter på tinget vet vi allerede at ikke kommer igjen etter valget – fordi de ikke stiller. Det er jo fullt mulig at det er flere enn 61 som må se seg om etter ny jobb, siden det kan skje endringer i partienes størrelse. Men minst 61 erfarne nasjonale politikere må nå altså kaste seg ut i det norske jobbmarkedet. For noen er det allerede fiksa, som Høyres Jan Tore Sanner, som blir statsforvalter i Østfold, eller MDGs Rasmus Hansson, som blir pensjonist (han er jo 70).

Pål Hellesnes