Jeg har ikke noe imot romaner som hekter seg på et aktuelt medie- eller kulturfenomen, gjerne med et humoristisk tilsnitt. At bøker føles veldig som tida de er skrevet i, er jeg helt for. Også når de handler om forfattere. For eksempel har jeg kost meg med Jens M. Johanssons «Lavterskeltilbud», om en middelklasseforfatter som tidstypisk nok forsøker å skrive Den store arbeiderromanen, med klabb og babb. Det er ikke alltid disse bøkene fester seg dypt i sjela, men de kan tilby en befriende underholdende leseropplevelse så lenge den varer.
Strever: Selma Lønning Aarøs roman klarer ikke bestemme seg for hva den vil være.
Privatlivets trøyte
