DebattPapirløse

Alle må få helsehjelp

UTENFOR: Papirløse migranter i Norge går syke uten å få behandling. Noen, som kvinnen på dette bildet, har mottat faktura på 30.-40.000 kroner etter en fødsel. FOTO: FARTEIN RUDJORD Fartein RudjordUTENFOR: Papirløse migranter i Norge går syke uten å få behandling. Noen, som kvinnen på dette bildet, har mottat faktura på 30.-40.000 kroner etter en fødsel. FOTO: FARTEIN RUDJORD Fartein Rudjord

Retten til å få medisinsk hjelp når helsen svikter, er grunnleggende i ethvert samfunn. Her i Norge tar de fleste av oss denne retten for gitt: Vi er trygge på at vi og barna våre får den best tilgjengelige hjelpen om vi skulle trenge det. Men for en liten gruppe i samfunnet er det ikke slik: papirløse migranter. De har ikke oppholdstillatelse i landet vårt. Likevel er de her, og de kan bli syke. Men de har ikke rett på helsehjelp med mindre situasjonen er helt akutt eller helsehjelpen ikke kan vente.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Debatt

Litteratur

Redak­sjonelt underslag

I utgangspunktet var «Brødre på Brother» eit bestillingsverk frå forlaget Lord Jim i Kristiansand. Tidleg i vår, då eg sende frå meg manuskriptet, kom dette svaret spontant frå Berit Rickhard: «En stor takk! Vidunderlig vakker tekst». To dagar seinare (9. mai) la ho til: «Ja, jeg ble betatt av teksten din. Kraftfull og vakker. Vemodig og morsom.

Naturvern

Pengene rår – så la oss snakke business

16. september la regjeringa frem en ny rapport om natur og næringsinteresser. Naturen er som regel fritt lende for utbygging hvis næringsinteresser og økte inntekter er i sving. Et interessant, men ikke spesielt overraskende hovedfunn er derfor at tap av natur skader næringsinteresser og utgjør en forretningsrisiko. Det er på et vis innlysende: mennesker står ikke utenfor og ovenfor økosystemer og naturen; vi er en del av dem. Rapporten bør likevel bli den nødvendige nåla for å sprekke regjeringas lille boble – der pengene og business rår. Det er utallige grunner til å bry seg om og ta vare på naturen vår.

Barnevern

Lite tillits­vek­kende

Hvor mange opprørende enkeltsaker og knusende rapporter om barns vanskjebne i våre barnevernsinstitusjoner må fremlegges før det er berettiget å tale om et system i forvitring? For Bufetat-direktørene Ingrid Pelin Berg og Øystein Stokvold må tallet øyensynlig være nesten uendelig. I Klassekampen 22. september gjentar de sin uvederheftige påstand om at min systemkritikk, bredt dokumentert hviler på én enkeltrapport. Mer og mer tyder på at ledelsen i Bufetat, gjennom sin manglende erkjennelse, selv er en del av den alvorlige situasjonen i norsk barnevern. Heldigvis går nå også flere fremtredende politikerne, med tidligere barneminister Kjersti Toppe i spissen, til felts mot de uholdbare tilstandene i barnevernet.