Leder

Et annet Norge er mulig

Nå starter arbeidet med å gjøre om fotfolkets forventninger til politikk som begeistrer.

PROTEST: Bunadsgeriljaen er en av bevegelsene som har vokst i protest mot blåblå politikk. Forventningene til en ny politisk kurs er enorme. FOTO: RYAN KELLY, NTB Kelly, RyanPROTEST: Bunadsgeriljaen er en av bevegelsene som har vokst i protest mot blåblå politikk. Forventningene til en ny politisk kurs er enorme. FOTO: RYAN KELLY, NTB Kelly, Ryan

Det er ikke få folkeopprør som har sett dagens lys under Erna Solbergs åtte år lange regjeringsperiode. Bondeopprøret, bunadsgeriljaen, boligoppropet og AAP-aksjonen har samlet tusenvis til digitale og fysiske aksjoner med krav om inntektsutjevning mellom bønder og arbeidsfolk, bevaring av fødestuer, bedre kår for leietakere og økonomisk trygghet for folk på trygd. Legg til fagbevegelsen og det rike organisasjonslivet som støtter opp om et rødere og grønnere regjeringsalternativ, og du får ei brei og mangfoldig grasrot som forventer en ny kurs for Norge de neste fire årene. Nå har velgerne også sagt sitt og gitt en ny regjering et solid mandag: Ikke bare vil de ha Solberg ut av regjeringskontorene, men de vil også ha et prosjekt som ivaretar natur og miljø, utvikler ny industri og arbeidsplasser, utjevner forskjeller og sikrer og utvikler velferdsstaten.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Leder

Løftebrudd

Strømprisene øker faretruende. I Vest-Norge var snittprisen på 1,35 kroner per kilowattime i går. Det er 1,19 kroner høyere enn samme dag året før. I Sørvest-Norge var prisen enda høyere. Magasinene i Sør-Norge har ikke vært tommere på 20 år, viser tall fra Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE). Utover vinteren ventes prisene å stige ytterligere, og industrien frykter et strømprissjokk.

Angriper sykehus

«De humanitære prinsippene ser ikke ut til å gjelde lenger. Så vi må kjempe for dem på nytt.» Det sier Morten Rostrup, som var med å starte den norske avdelingen av Leger Uten Grenser i 1996, til Aftenposten. Da han begynte å jobbe for organisasjonen, var sykehus det tryggeste stedet du kunne oppholde deg i en krigssone. Det har endret seg. Både på Gaza og i Ukraina har helsevesenet blitt strategiske angrepsmål. Ifølge Rostrup rettes angrep mot helsepersonell og sykehus for å presse folk ut av områder, sånn at de skal bli lettere å okkupere.

Politisk teater

«Wir schaffen das!» – «Dette klarer vi!» Slik lød Angela Merkels respons på flyktningkrisa i 2015, da nærmere én million mennesker krysset Middelhavet fra Nord-Afrika og Midtøsten. Elleve år seinere er det ikke mye igjen av den europeiske stå-på-viljen. Dét ble tydelig da rundt 60.000 afrikanske migranter før helga kom svømmende inn i den spanske enklaven Ceuta. I stedet for å stramme opp Marokko, som etter alt å dømme har tilrettelagt for folkevandringen, valgte Europas ledere å rotte seg sammen mot Spania og landets liberale innvandringspolitikk. I et åpent brev undertegnet av 22 regjeringssjefer i EU blir kaoset i Ceuta satt i sammenheng med Spanias planer om å gi amnesti til papirløse innvandrere. Bildene fra Ceuta var dramatiske, men realiteten er at spanske myndigheter relativt raskt fikk kontroll på situasjonen. Allerede fredag ettermiddag meldte regjeringen at 48.000 av migrantene hadde returnert til Marokko.