Hvis en tradisjon blir satt på vent i to år, er det da fortsatt en tradisjon? Blant alle Oslo-tradisjoner jeg selv setter høyt, setter jeg ingen høyere enn Øyafestivalen, et lenge årlig ritual som sa hei til venner, høst og hverdagsliv og samtidig tok farvel med sommeren. Det hele pakka inn i alskens lyder; noen trivielle, noen eksepsjonelle, noen vrange, noen rette.
Du må være abonnent for å lese denne artikkelen
Allerede abonnent? Logg inn
