Da jeg var 12 år, var det jeg ønska meg mest i hele verden, et abonnement på Morgenbladet. Jeg visste ikke mer om avisa enn at jeg hadde sett den i avisstativet på Narvesen Oslo S, og aspirerte selv til å bli mer «intellektuell» og «litterær» enn en postmannsdatter fra et lite kulturopptatt hjem i Groruddalen egentlig skulle kunne se for seg. Abonnementet var den eneste julegaven jeg fikk av mine foreldre det året, og jeg husker enda den frosne januardagen da jeg sto opp tidlig og henta Morgenbladet på dørmatta – den eneste avisen som noen gang hadde landa på matta hjemme hos oss.
Du må være abonnent for å lese denne artikkelen
Allerede abonnent? Logg inn
