DebattEu

En EU-vennlig venstreside?

Eirik Nesheim, arkitekt

Som arkitekt tenker jeg ofte at arkitektur, landskap og urbanisme er de fagene som spenner over rom, arealer og deres materielle og immaterielle produksjon. Et mer rettferdig og bærekraftig samfunn i en globalisert verden er kun mulig gjennom internasjonalt (europeisk) samarbeid. Ingen nasjonalstater eller enkeltindivider klarer å stå opp mot store globale selskaper som Amazon, Facebook og Google eller hanskes med klimakrisen og de ytterste konsekvenser i form av utsletting av natur, i arealer som blir ubeboelige mennesker på flukt.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Debatt

Historie

Å bruke stokk mot fortiden

Stadig sirkler norsk offentlighet rundt aprildagene 1940 – nå sist Olav Randen her i bladet 18. november. Selvfølgelig, historikere skal være kritiske til fortidens mennesker. Alle som forsøker å forstå fortiden har godt av å leke seg med kontrafaktiske hypoteser, forestille seg hva som kunne skjedde hvis andre valg var tatt. Å skulle gjøre noe slikt er ikke lett. Skal man gjøre det bør man søke å forestille seg den konkrete situasjon fortidens mennesker sto i, søke å se valg som ikke ble tatt.

Åsmund Svendsen
Fotball-vm

Var feiringen av Norges fotball­helter nifs?

Lasse Efskind forveksler patriotisme med nasjonalisme i Klassekampen 19. november. Det norske herrelandslaget kvalifiserer seg til VM i fotball i en forholdsvis lett gruppe. De feires i alle kanaler i to dager. Vi (unntatt Efskind) er opprømte, og som Endre Ugelstad Aas skriver samme dag i Klassekampen: endelig har tolvåringer norske idoler å se opp til på fotballbanen. Lasse Efskind var på 70-tallet med og startet Idrettsaksjonen, som hadde breddeidrett som sin fanesak. Nå er fotball på jente- og guttesiden den desidert største breddeidretten. NFF har 380.000 aktive medlemmer.

Stål Havik
Eu

Min venn Skybert

I en kronikk i Klassekampen 15. november beskriver Håvard Syvertsen EU som et stort demokratisk prosjekt og antyder at venstresidens EU-motstand hviler på skremmebilder – og dermed havner på samme side som ytre høyre. Det finnes selvsagt mange dårlige argumenter mot norsk EU-medlemskap, nesten like mange som det finnes for. Men som ofte i denne typen polemiske tekster, unngår Syvertsen de sterke og kunnskapsbaserte argumentene mot EU – de som faktisk handler om hvordan unionen fungerer i praksis. Som politisk aktiv på venstresiden i mange år tenker jeg selvsagt at det er svært problematisk og udemokratisk at mye av den økonomiske politikken som jeg ønsker skal bli ført her i landet, og mye av den politikken jeg vokste opp med på 80-tallet, skal være forbudt. Slik er det nemlig gjennom EUs mange traktater, som blant annet påbyr privatisering og anbud og forbyr både klassisk Keynesiansk motkonjunkturpolitikk og mange tiltak mot sosial dumping. EU løftes ofte fram som en garantist for sikkerhet i en urolig verden, også av Syvertsen. Da er det viktig å se på hvordan EU faktisk har håndtert tidligere kriser – og hva slags solidaritet medlemslandene har vist i praksis. Finanskrisen i 2008/2009 ble en tydelig test.

Ronny Kjelsberg