DebattEu

En EU-vennlig venstreside?

Eirik Nesheim, arkitekt

Som arkitekt tenker jeg ofte at arkitektur, landskap og urbanisme er de fagene som spenner over rom, arealer og deres materielle og immaterielle produksjon. Et mer rettferdig og bærekraftig samfunn i en globalisert verden er kun mulig gjennom internasjonalt (europeisk) samarbeid. Ingen nasjonalstater eller enkeltindivider klarer å stå opp mot store globale selskaper som Amazon, Facebook og Google eller hanskes med klimakrisen og de ytterste konsekvenser i form av utsletting av natur, i arealer som blir ubeboelige mennesker på flukt.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Debatt

Skattepolitikk

Newspeak

Mesteren i Newspeak (Nytale), den britiske forfatteren George Orwell, mynta kjente nytaleuttrykk som «Krig er Fred», «Frihet er Slaveri» og så videre. Nå har han fått skarp konkurranse av vår finansminister Jens Stoltenberg: «Rettferdighet er skattefritak for de rike.» Gratulerer!.

Olav Bakken Jensen
Næringspolitikk

Raudts angrep på offentleg eigarskap

Raudts høgredreiing når stadig nye høgder. No føreslår stortingsgruppa å leggja ned det statlege investeringsselskapet Nysnø. For eit parti som stort sett har hatt eitt svar i næringspolitikken – statleg eigarskap – er dette ganske merkeleg. Ifølgje Raudt subsidierer Nysnø investeringar i private selskap der risikoen blir boren av skattebetalarane, medan gevinsten går til dei private eigarane. Dette er både direkte misvisande og heng ikkje på greip prinsipielt. Nysnø subsidierer ikkje investeringar i private selskap, men investerer på same vilkår som private aktørar. På vegner av staten får dei ein eigarposisjon i selskapa dei investerer i, og tek del i gevinsten på lik linje med andre investorar. Risikoen blir delt mellom Nysnø og dei private, og gevinsten blir delt tilsvarande.

Reber Iversen og Ingrid Fiskaa
Kina

Underlig kritikk, Stenvold

I en kronikk påsto eksdiplomat Thoralf Stenvold at Kina ikke vender ryggen til en regelstyrt verden forankret i FN og WTO. I mitt svar karakteriserte jeg denne fortellingen som en røverhistorie. Dette begrunnet jeg med henvisning til en rekke eksempler på at Beijing misligholder sine forpliktelser, etter forgodtbefinnende. I sitt tilsvar forklarer Stenvold at kronikken var en oppfordring om et norsk partnerbytte, til Kina, i anledning WTO-konferansen i mars. Han finner ikke plass til en diskusjon om et eneste av de fem eksemplene jeg ga på grovt handelspolitisk maktmisbruk fra Beijings side. Fakta må vike for en trang til å karakterisere motdebattanten som emosjonell. Stenvold velger så å krydre sitt tilsvar med en referanse til at bruddet på havretten som jeg viste til, er eneste gang Kina er dømt for folkerettsbrudd. Noen vil kanskje spørre seg om hvorfor den katastrofale utviklingen i menneskerettighetssituasjonen i Hongkong ikke er fulgt opp av en internasjonal domstol.

Arne Melsom