EssayAntologi

Tillsammans

Musikk og samfunn: Ekteparet Don og Moki Cherry hadde radikalt utopiske visjoner for livet. Slikt blir det bok av.

PÅ VEIEN: Don og Moki Cherry levde på mange måter sine kunstnerliv som nomader. Landsbygda i Skåne i Sør-­Sverige var likevel base for familieliv og radikalt utopiske krysskunstneriske prosjekter gjennom brorparten av syttitallet. Her avbildet sammen på den svenske landeveien, tidlig i samme tiår. FOTO: CHERRY-ARKIVENE/FRA BOKA PÅ VEIEN: Don og Moki Cherry levde på mange måter sine kunstnerliv som nomader. Landsbygda i Skåne i Sør-­Sverige var likevel base for familieliv og radikalt utopiske krysskunstneriske prosjekter gjennom brorparten av syttitallet. Her avbildet sammen på den svenske landeveien, tidlig i samme tiår. FOTO: CHERRY-ARKIVENE/FRA BOKA

Interessant nok finnes det ett enkelt norsk navn på den fyldige bidragsyterlisten til den ferske boka «Organic Music Societies». Den gis ut av New York-galleriet Blank Forms i forbindelse med en utstilling som fortsatt står noen uker til i Brooklyn denne sommeren, og er sammen med to aktuelle plateutgivelser et ambisiøst forsøk på å skape et oversiktsbilde av det grenseløse livskunstprosjektet til Don og Moki Cherry. I et gjentrykk av en snodig hjemmemekka publikasjon som sirkulerte i miljøet rundt Cherry-parets hjem i Tågarp i Skåne, finner vi nemlig et dikt av det multimediale kunstunikumet Sidsel Paaske (1937-1980). Talende nok, og nærmest en slags parallell. For i likhet med Moki Cherry (1943–2009) ble den dypt originale Paaske – smykkekunstner, grafiker, jazzmenneske, kveder og tekstilkunstner – først «beæret» med en (retrospektiv) separatutstilling på en sentral hjemlig kunstinstitusjon mange år etter sin bortgang.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Musikkmagasinet

Kommentar

Sånt no hakke vi i ...

For to helger siden gikk verdens første Gaukenfestivalen av stabelen i Vinje i Telemark. Jeg har snakket om denne festivalen her tidligere, og tenkte gi dere et lite innblikk i hvordan det gikk. Se for deg at du våkner på en festivalcamp i varm soloppgang ved Vinjevatn, omkranset av høye fjell og stille skog. Du tusler ned til badstuen ved vannet, varmer deg godt opp og hopper ut i ganske kaldt fjellvann. Frokosten tar du ved teltet, før du blir med på morgenyoga, leik med geit, sykling i fjellet, fisking med garn og vinsmaking. Femti meter fra teltet ditt er festivalområdet, der du får kjøpt burrito med kje som kommer fra festivalsjefens gård, øl som kommer fra Vinje Bryggeri og pizza som lages på stedet av lokale produsenter, med lokale råvarer. På scenen ute på dagtid opptrer det artister som spenner fra lokale Symre til Modu and The Shakers, Adama Janlo, E-76 og August Selnes. Når sola går ned bak fjella på Haukeli trekker du inn i Vinjesenteret og det gamle kulturhuset Vinjar for å få med deg Vilde Tuv, litt god rock i form av No Bull.

Konsert

En fri fange

Emily Dickinsons poesi som musikk – og forestilling.

Konsert

Det høyeste nivå

Víkingur Ólafsson var kanskje det største trekkplasteret, men Operaorkesteret fremviste også en utrolig melodisk fantasi.