For en liten stund siden skrev psykolog Guro Øiestad i Klassekampen om Den guddommelige byrde. For et treffende uttrykk! Rett utenfor hyttevinduet ruger en fjelltrostmor. De små, blå eggene er hennes byrde som hun trofast vakter over. Når hennes barn endelig flyr sin vei, er byrden borte. Jeg tviler på om hun eller barna tenker igjen på hverandre. Noen dyr, for eksempel elg, tvinger til og med barna sine bort ved ungdomstiden.