Klubbfestival

Hete bølger i Bergen

Samtiden i våre DJ-hender: Hvor går stegene videre etter de første utprøvende trinn på tentativt gjenåpna dansegulv?

LASERDANS: Niilas dypt inne i miksen i Røkeriet, under Hothothot på USF Verftet i Bergen forrige tirsdag. FOTO: ROJ FERMAN Roj FermanLASERDANS: Niilas dypt inne i miksen i Røkeriet, under Hothothot på USF Verftet i Bergen forrige tirsdag. FOTO: ROJ FERMAN Roj Ferman

Her er så underlig hett. Etter en serie temperaturomslag og medfølgende kultursjokk, fra forsommerhete Oslo til sedvanlig bergensk vær i medio juni, har jeg slått ned paraplyen. Gått inn en gang og opp en trapp, inn gjennom et mørkt smug, så inn i et rom omkranset av søyler av kaskaderende neonlys. Omstilt øynene og skimtet kveldens DJ, artisten Annie (som noen dager senere slipper sin nye singel med tittelen … «Neon Lights»).

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Musikkmagasinet

Kommentar

Sånt no hakke vi i ...

For to helger siden gikk verdens første Gaukenfestivalen av stabelen i Vinje i Telemark. Jeg har snakket om denne festivalen her tidligere, og tenkte gi dere et lite innblikk i hvordan det gikk. Se for deg at du våkner på en festivalcamp i varm soloppgang ved Vinjevatn, omkranset av høye fjell og stille skog. Du tusler ned til badstuen ved vannet, varmer deg godt opp og hopper ut i ganske kaldt fjellvann. Frokosten tar du ved teltet, før du blir med på morgenyoga, leik med geit, sykling i fjellet, fisking med garn og vinsmaking. Femti meter fra teltet ditt er festivalområdet, der du får kjøpt burrito med kje som kommer fra festivalsjefens gård, øl som kommer fra Vinje Bryggeri og pizza som lages på stedet av lokale produsenter, med lokale råvarer. På scenen ute på dagtid opptrer det artister som spenner fra lokale Symre til Modu and The Shakers, Adama Janlo, E-76 og August Selnes. Når sola går ned bak fjella på Haukeli trekker du inn i Vinjesenteret og det gamle kulturhuset Vinjar for å få med deg Vilde Tuv, litt god rock i form av No Bull.

Konsert

En fri fange

Emily Dickinsons poesi som musikk – og forestilling.

Konsert

Det høyeste nivå

Víkingur Ólafsson var kanskje det største trekkplasteret, men Operaorkesteret fremviste også en utrolig melodisk fantasi.