No me diga: Filmen «In the Heights» bader i latino-karibisk musikalitet.
Av Jon M. Chu (regissør), Lin-Manuel Miranda, Quiara Alegría Hudes
Album
Warner Bros
Lin-Manuel Miranda er visstnok oppkalt etter et dikt: «Nana roja para mi hijo Lin Manuel» («en rød godnattsang til sønnen min Lin Manuel»), skrevet av puertorikanske José Manuel Torres Santiago. Dette var neppe utslagsgivende for Mirandas egne briljante skriveevner, men litt artig er det likevel.
Allerede abonnent? Logg inn
En god popmelodi trenger ikke nødvendigvis å overraske oss, skriver Ketil Kinden Endresen.
Solid fra Bjørnstad og Haga, men melodiene fester seg ikke.
Jeg har fulgt manager, låtskriver, forfatter og filmskaper Simon Napier-Bell tett siden debutboka «You Don’t Have To Say You Love Me» fra 1983. På 60-tallet var han en kontroversiell manager for bl.a. The Yardbirds og Marc Bolan, mens på 80-tallet var han mannen som tok Wham til det kommunistiske Kina, som første vestlige popgruppe. Kina hadde vært lukket mot omverdenen noen tiår etter 1949-revolusjonen. Markedsreformen og den økonomiske åpningen kom i 1978 mens full integrering i verdensøkonomien først skjedde i 2001. I forbindelse med premieren på dokumentaren «Wham! 10 Days in China» 28. juli i år lempet Napier-Bell noen fornøyelige anekdoter på Substack-siden sin. Det var i mai 1983 på Bombay Brasserie, South Kensington i West London det skjedde. Napier-Bell og management-partneren Jazz Summers hadde sitt første middagsmøte med sin nye signering, Wham.