Leder

Iskaldt i Arktis

Bjørgulv Braanen
  • I dag møtes USAs og Russlands utenriksministre, Antony Blinken og Sergej Lavrov, på Island under ministermøtet i Arktisk råd denne uka. Arktisk råd er et mellomstatlig organ, der de åtte arktiske landene, Canada, Danmark (med Grønland og Færøyene), Finland, Island, Norge, Russland, Sverige og USA, møtes sammen med arktiske urfolk for drøfting av saker av felles interesse. Formålet er å bidra til bærekraftig utvikling og beskyttelse av miljøet i Arktis. Fra Norge deltar utenriksminister Ine Eriksen Søreide og sametingspresident Aili Keskitalo på møtet i Reykjavik.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Leder

Mange og sterke

27. juni 1974 skapte 250 mennesker norsk historie på Universitetsplassen i Oslo. Modige og håpefulle ropte de ut sin enkle oppfordring: «Vær deg selv – elsk den du vil». Også i Bergen, Drøbak, Bodø og Trondheim ble pride markert på norsk for første gang den dagen. Tradisjonen skriver seg fra USA. I 1969 brøt det ut demonstrasjoner ved homobaren Stonewall i New York, der politiet over lengre tid hadde trakassert gjestene.

Lars Vegstein

Et inhumant vendepunkt

Den private stiftelsen Israel har gitt i oppdrag å dele ut nødhjelp på Gazastripa, er livsfarlig for palestinere. Til nå er over 500 mennesker drept og nesten 4000 såret i forsøket på å skaffe seg mat. Leger Uten Grenser kaller ordningen «et blodbad forkledd som humanitær hjelp». Philippe Lazzarini, sjefen for FNs hjelpeorganisasjon for palestinske flyktninger (Unrwa), kaller ordningen avskyelig og «en dødsfelle som koster flere liv enn den redder». Israel forbyr Unrwa og andre hjelpeorganisasjoner å distribuere mat. Dermed er organisasjonen Gaza Humanitarian Foundation aleine om oppdraget i det okkuperte og krigsherjede området.

Mari Skurdal

Ydmykende fore­stil­ling

Nato-medlemskapet har aldri vært gratis, men prisen medlemslandene betaler for den transatlantiske sikkerhetsgarantien, har aldri vært høyere enn på denne ukas Nato-toppmøte i Haag. USAs president Donald Trump har i årevis klagd på at Europa tar en for liten del av regningen for Natos militære kapasiteter. Før et Nato-møte i 2018 krevde han at europeiske Nato-land skulle bruke 2 prosent av BNP på forsvar. Så økte kravet til 4 prosent, før det før årets møte var hevet til 5 prosent av BNP innen 2035. I Haag aksepterte samtlige 32 Nato-land kravet, og bare Spanias statsminister Pedro Sánchez uttrykte fortjenstfullt motstand og sa det ville gå hardt utover velferden. I realiteten tillater europeiske Nato-land nå at USA dikterer deres budsjetter. Det er selvfølgelig fullstendig uholdbart.

Mari Skurdal