Anmeldelse

Unaturlig naturfilm

Potensielt gripende Oscar-dokumentar hemmes av kunstige knep.

LEKEN LÆRER I DYPET: Blekkspruten strekker ut en arm og hilser på Craig. «Hva jeg lærte av en blekksprut» vil vise oss hvor viktig det er å spille på lag med ens naturlige omgivelser. FOTO: NETFLIX LEKEN LÆRER I DYPET: Blekkspruten strekker ut en arm og hilser på Craig. «Hva jeg lærte av en blekksprut» vil vise oss hvor viktig det er å spille på lag med ens naturlige omgivelser. FOTO: NETFLIX

(My Octopus Teacher, USA, 2020)

Regi og manus: Pippa Ehrlich, James Reed

Med: Craig Foster, Tom Foster

Lengde: 1 t. 25 min.

Vist på: Netflix

På papiret ser «Hva jeg lærte av en blekksprut» akkurat ut som en film som bør engasjere meg: En naturfotograf som møter veggen så hardt (etter å ha fullført et langvarig og krevende oppdrag) at han ikke finner lyst eller ork til annet enn å dykke i havet, slik han pleide å gjøre da han var barn? Wow. Allerede her finnes kimen til et fascinerende portrett. Så når mannen (Craig Foster, filmens fortellerstemme og førstefotograf) under en av sine mange dykketurer i det kalde vannet utenfor Sør-Afrikas stormfulle sydspiss, treffer på en lur og leken blekksprut … som han så møter igjen og igjen, og filmer hver eneste dag i over ett år – og som han dermed oppnår direkte, tillitsbasert kontakt med … Da har man langt mer enn kun de nødvendigste ingredienser for en eksepsjonell naturdokumentar. Likevel er det noe som mangler.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Kultur

Bøker

Bokhandler i Distrikts-Norge kan få tilskudd fra staten. Men støtte­ord­ningen må rustes opp, mener flere.

Teater

Forslaget om et tilbygg er ikke blitt vurdert på linje med de andre oppus­sings­pla­nene, mener Eilif Holte.

Kulturtirsdag

Tate Modern feirer sine første 25 år. Men ledelsen virker mer opptatt av dem som ikke inter­es­serer seg for museet, enn av dem som oppsøker det.