Anmeldelse

Unaturlig naturfilm

Potensielt gripende Oscar-dokumentar hemmes av kunstige knep.

LEKEN LÆRER I DYPET: Blekkspruten strekker ut en arm og hilser på Craig. «Hva jeg lærte av en blekksprut» vil vise oss hvor viktig det er å spille på lag med ens naturlige omgivelser. FOTO: NETFLIX LEKEN LÆRER I DYPET: Blekkspruten strekker ut en arm og hilser på Craig. «Hva jeg lærte av en blekksprut» vil vise oss hvor viktig det er å spille på lag med ens naturlige omgivelser. FOTO: NETFLIX

(My Octopus Teacher, USA, 2020)

Regi og manus: Pippa Ehrlich, James Reed

Med: Craig Foster, Tom Foster

Lengde: 1 t. 25 min.

Vist på: Netflix

På papiret ser «Hva jeg lærte av en blekksprut» akkurat ut som en film som bør engasjere meg: En naturfotograf som møter veggen så hardt (etter å ha fullført et langvarig og krevende oppdrag) at han ikke finner lyst eller ork til annet enn å dykke i havet, slik han pleide å gjøre da han var barn? Wow. Allerede her finnes kimen til et fascinerende portrett. Så når mannen (Craig Foster, filmens fortellerstemme og førstefotograf) under en av sine mange dykketurer i det kalde vannet utenfor Sør-Afrikas stormfulle sydspiss, treffer på en lur og leken blekksprut … som han så møter igjen og igjen, og filmer hver eneste dag i over ett år – og som han dermed oppnår direkte, tillitsbasert kontakt med … Da har man langt mer enn kun de nødvendigste ingredienser for en eksepsjonell naturdokumentar. Likevel er det noe som mangler.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Kultur

Kunst

Lars von Trier har fylt 70, og jubileet markeres med en kunst­ut­stilling på Willumsens Museum – kuratert av filmska­peren selv.

Ny norsk sangbok

For Fawzi Warsame er «Western Union Flows» av Arif Murakami århundrets beste norsk­språk­lige låt.

Kulturuka

To amatørar er hyra til å guide folk gjennom Nasjo­nal­mu­seet