Kulturtirsdag

Kunstens nytte

Tate Modern feirer sine første 25 år. Men ledelsen virker mer opptatt av dem som ikke interesserer seg for museet, enn av dem som oppsøker det.

Kåre Bulie
POLITISK: Tate-direktør Maria Balshaw later til å være mer opptatt av underbygge museers «sterke sosiale hensikt» enn av spørsmål om kunstens kvalitet. Her poserer hun foran en av museets nyervervelser, Joan Mitchells maleri «Iva» (1973). Foto: BEN STANSALL, AFP/NTBPOLITISK: Tate-direktør Maria Balshaw later til å være mer opptatt av underbygge museers «sterke sosiale hensikt» enn av spørsmål om kunstens kvalitet. Her poserer hun foran en av museets nyervervelser, Joan Mitchells maleri «Iva» (1973). Foto: BEN STANSALL, AFP/NTB

Et London-klenodium med formidabel påvirkningskraft jubilerer. En maidag i 2000, i kjølvannet av 1990-årenes skjerpede kulturelle selvtillit i Storbritannia, slo Tate Modern opp dørene for første gang. I tiden som fulgte, skulle institusjonen ikke bare komme til å vokse seg stadig større. Kunstmuseet i kraftstasjonen fra etterkrigsårene på Themsens sørside ble en avgjørende bidragsyter i omdannelsen av samtidskunst fra høy- til popkultur. Beliggenheten i en av klodens viktigste turistbyer var med på å gjøre endringen utpreget internasjonal.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Kultur

Medier

Donald Trump nekter CNN, Politico og MS Now adgang til Det hvite hus – og lover flere utkas­telser. Valget i november kan være årsaken, tror medie­fors­ker.

Bøker

Forlaget Dreyer meldte opp boka «Terror» til innkjøps­ord­ningen – selv om en nesten lik utgave ble kjøpt inn i 2017. Frekt, mener anmelder Frida Skatvik.

Kulturtirsdag

I Andeby er kunst enten verdifulle status­ob­jekter skurker stjeler, eller søppel tvilsomme kultur­ar­bei­dere skaper.