Kulturtirsdag

Kunstens nytte

Tate Modern feirer sine første 25 år. Men ledelsen virker mer opptatt av dem som ikke interesserer seg for museet, enn av dem som oppsøker det.

POLITISK: Tate-direktør Maria Balshaw later til å være mer opptatt av underbygge museers «sterke sosiale hensikt» enn av spørsmål om kunstens kvalitet. Her poserer hun foran en av museets nyervervelser, Joan Mitchells maleri «Iva» (1973). Foto: BEN STANSALL, AFP/NTBPOLITISK: Tate-direktør Maria Balshaw later til å være mer opptatt av underbygge museers «sterke sosiale hensikt» enn av spørsmål om kunstens kvalitet. Her poserer hun foran en av museets nyervervelser, Joan Mitchells maleri «Iva» (1973). Foto: BEN STANSALL, AFP/NTB

Et London-klenodium med formidabel påvirkningskraft jubilerer. En maidag i 2000, i kjølvannet av 1990-årenes skjerpede kulturelle selvtillit i Storbritannia, slo Tate Modern opp dørene for første gang. I tiden som fulgte, skulle institusjonen ikke bare komme til å vokse seg stadig større. Kunstmuseet i kraftstasjonen fra etterkrigsårene på Themsens sørside ble en avgjørende bidragsyter i omdannelsen av samtidskunst fra høy- til popkultur. Beliggenheten i en av klodens viktigste turistbyer var med på å gjøre endringen utpreget internasjonal.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Kultur

Kommentar

Den bitre sannheten er at Tyrkia har fått det akkurat slik de ønsket med arresta­sjonen av Joakim Medin.

Kultur

I det gamle Munch­mu­seet på Tøyen er det utstil­linger, konserter, kontorer og kafé. Nasjonal­galleriet står tomt. – Direkte pinlig, sier arkitekt Erik Collett.

Bøker

Bokhandler i Distrikts-Norge kan få tilskudd fra staten. Men støtte­ord­ningen må rustes opp, mener flere.