Kulturtirsdag

Kunstens nytte

Tate Modern feirer sine første 25 år. Men ledelsen virker mer opptatt av dem som ikke interesserer seg for museet, enn av dem som oppsøker det.

POLITISK: Tate-direktør Maria Balshaw later til å være mer opptatt av underbygge museers «sterke sosiale hensikt» enn av spørsmål om kunstens kvalitet. Her poserer hun foran en av museets nyervervelser, Joan Mitchells maleri «Iva» (1973). Foto: BEN STANSALL, AFP/NTBPOLITISK: Tate-direktør Maria Balshaw later til å være mer opptatt av underbygge museers «sterke sosiale hensikt» enn av spørsmål om kunstens kvalitet. Her poserer hun foran en av museets nyervervelser, Joan Mitchells maleri «Iva» (1973). Foto: BEN STANSALL, AFP/NTB

Et London-klenodium med formidabel påvirkningskraft jubilerer. En maidag i 2000, i kjølvannet av 1990-årenes skjerpede kulturelle selvtillit i Storbritannia, slo Tate Modern opp dørene for første gang. I tiden som fulgte, skulle institusjonen ikke bare komme til å vokse seg stadig større. Kunstmuseet i kraftstasjonen fra etterkrigsårene på Themsens sørside ble en avgjørende bidragsyter i omdannelsen av samtidskunst fra høy- til popkultur. Beliggenheten i en av klodens viktigste turistbyer var med på å gjøre endringen utpreget internasjonal.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Kultur

Kunst

Det groteske, triste og komiske eksisterer stadig side om side i 90 år gamle Willibald Storns kunst.

Medier

Regje­ringen har satt av ti millioner til et senter som skal forske på det offentlige ordskiftet. – Det spørs om vi trenger enda et nytt medie­sen­ter, sier Geir Pollestad (Sp)

Kulturuka

Rapport fra en by i opprør.