Du kan bla til neste sideBla med piltastene
Anmeldelse

Unaturlig naturfilm

Potensielt gripende Oscar-dokumentar hemmes av kunstige knep.

LEKEN LÆRER I DYPET: Blekkspruten strekker ut en arm og hilser på Craig. «Hva jeg lærte av en blekksprut» vil vise oss hvor viktig det er å spille på lag med ens naturlige omgivelser. FOTO: NETFLIX

(My Octopus Teacher, USA, 2020)

Regi og manus: Pippa Ehrlich, James Reed

Med: Craig Foster, Tom Foster

Lengde: 1 t. 25 min.

Vist på: Netflix

På papiret ser «Hva jeg lærte av en blekksprut» akkurat ut som en film som bør engasjere meg: En naturfotograf som møter veggen så hardt (etter å ha fullført et langvarig og krevende oppdrag) at han ikke finner lyst eller ork til annet enn å dykke i havet, slik han pleide å gjøre da han var barn? Wow. Allerede her finnes kimen til et fascinerende portrett. Så når mannen (Craig Foster, filmens fortellerstemme og førstefotograf) under en av sine mange dykketurer i det kalde vannet utenfor Sør-Afrikas stormfulle sydspiss, treffer på en lur og leken blekksprut … som han så møter igjen og igjen, og filmer hver eneste dag i over ett år – og som han dermed oppnår direkte, tillitsbasert kontakt med … Da har man langt mer enn kun de nødvendigste ingredienser for en eksepsjonell naturdokumentar. Likevel er det noe som mangler.

Les hele Klassekampen på nett

Få nyhetene som setter dagsorden, analysene som betyr noe og stemmene som teller. Abonner i dag.

Bli abonnent

Allerede abonnent?