Album

I lovende live

Ny farao: Spiritual jazz-superveteran i samspill med musikkhistorisk sus.

SAM OG HAM: Pharoah Sanders under innspillingen av det nye albumet «Promises» i studioet til Sam Shepard/Floating Points forrige vinter, før påfølgende pålegg fra London Symphony Orchestra. FOTO: ERIC WELLES NYSTRÖM SAM OG HAM: Pharoah Sanders under innspillingen av det nye albumet «Promises» i studioet til Sam Shepard/Floating Points forrige vinter, før påfølgende pålegg fra London Symphony Orchestra. FOTO: ERIC WELLES NYSTRÖM

Floating Points, Pharoah Sanders & London Symphony Orchestra

Promises

Luaka Bop/Playground

Da britiske Sam Shepard ga ut sitt første album som Floating Points, 29 år gammel i 2015, var det allerede gått noen år siden forrige gang saksofonisten Pharoah Sanders (født Farrell Sanders 1940 i Arkansas) hadde vært i studio for å spille inn album. Selv debuterte Sanders i 1965 på avantgarde-etiketten ESP, kort tid før han skulle knytte forbindelsene til ekteparet John og Alice Coltrane som både navnet og soundet hans fremdeles, i 2021 og på det ferske albumet «Promises», er uløselig knyttet til. Selv om det finnes en slags alternativ historieforståelse, som har vært sentral for platesamlende DJ/produsenter som nettopp Shepard, som tidlig i karrieren gjorde seg bemerket ved å spille Sanders monumentalt meditative, tjue minutter lange og neddempede «Harvest Time» fra 1977 under et DJ-sett i technokatedralen Berghain.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Album

Brown Wimpenny

Long Live Brown Wimpenny

Engelsk folk med ambisjoner.

Tierra Whack

Whack’s Museum

Tierra Whack rapper mer, og bedre.

Beth Orton

The Ground Above

Beth Orton formidler noe av den samme håpefulle sørgmodigheten som Nick Cave.