Du kan bla til neste sideBla med piltastene

Ny farao: Spiritual jazz-superveteran i samspill med musikkhistorisk sus.

I lovende live

SAM OG HAM: Pharoah Sanders under innspillingen av det nye albumet «Promises» i studioet til Sam Shepard/Floating Points forrige vinter, før påfølgende pålegg fra London Symphony Orchestra. FOTO: ERIC WELLES NYSTRÖM
Album

Floating Points, Pharoah Sanders & London Symphony Orchestra

Promises

Luaka Bop/Playground

Da britiske Sam Shepard ga ut sitt første album som Floating Points, 29 år gammel i 2015, var det allerede gått noen år siden forrige gang saksofonisten Pharoah Sanders (født Farrell Sanders 1940 i Arkansas) hadde vært i studio for å spille inn album. Selv debuterte Sanders i 1965 på avantgarde-etiketten ESP, kort tid før han skulle knytte forbindelsene til ekteparet John og Alice Coltrane som både navnet og soundet hans fremdeles, i 2021 og på det ferske albumet «Promises», er uløselig knyttet til. Selv om det finnes en slags alternativ historieforståelse, som har vært sentral for platesamlende DJ/produsenter som nettopp Shepard, som tidlig i karrieren gjorde seg bemerket ved å spille Sanders monumentalt meditative, tjue minutter lange og neddempede «Harvest Time» fra 1977 under et DJ-sett i technokatedralen Berghain.