DebattBarnløse menn

«Girl Power» for menn

ET MULIG FORBILDE? En indisk Hindu Saddhu (hellig mann) fletter en annen i et telt før det hellige badet i Sangam, der elvene Ganges, Yamuna og mytiske Saraswati møtes. FOTO: SANJAJ KANOJIA, AFP/NTB Sanjay KanojiaET MULIG FORBILDE? En indisk Hindu Saddhu (hellig mann) fletter en annen i et telt før det hellige badet i Sangam, der elvene Ganges, Yamuna og mytiske Saraswati møtes. FOTO: SANJAJ KANOJIA, AFP/NTB Sanjay Kanojia

Stadig flere menn er uten kone og barn. Per i dag er rundt 20 prosent av menn uten innvandrerbakgrunn uten barn ved fylte 50 i Norge. Den velkjente forklaringen på denne utviklingen er at kvinner velger bort såkalte «lavstatusmenn» til fordel for «høystatusmenn» som heller får flere kull barn. Dette er et samfunnsproblem, da å være mann, singel og barnløs er assosiert med en dårligere helse og en tidligere død.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Debatt

Kraftpolitikk

Kraft­mar­kedet og norsk industri

Lars Tennbakk Bockman, Næringspolitisk rådgiver i Fornybar Norge, har et innlegg 28. september i Klassekampen der han hevder at kraftmarkedet er designet for å sikre at vi til enhver tid har nok kraft. Bockmann viser til Energiloven fra 1991, og peker på at vi etter innføringen av denne aldri har hatt behov for rasjonering eller andre inngripende tiltak. Det Bockman ikke nevner, er at det siden 1991 er skjedd to ting: For det første, produserer Europa mindre kraft enn de gjorde i 1991 (Tyskland produserte seks prosent mindre kraft i 2025 enn i 1991. Storbritannia produserte ni prosent mindre kraft i 2025 enn i 1991. Norge på sin side har økt sin produksjon 46 prosent fra 111 TWh i 1991 til 162 TWh i 2025). Denne nedgangen skyldes at store deler av den stabile kraftproduksjonen fra kjernekraft og kullkraft er faset ut.

Litteratur

Boktober – ein replikk

I tidsskriftet sitt, «For Almuen», i femte hefte frå 1831, pøser Henrik Wergeland på med aforismar under tittelen «Levnets- og VelfærdsViisdom». Nokre var hans eigne, andre hadde han lånt. Nummer 497 har denne ordlyden: «At sluge Bøger; men ikke tygge, gjør stive Hjerner og krumme Rygge».

Togstreik

Skandale i ledelsen!

Streiken i togselskapene hadde vært unødvendig dersom ledelsen hadde gjort jobben sin, som de er betalt for. Ledelsen i begge selskapene visste om lønns- og arbeidsavtalene begge steder. Likevel klarte de ikke å forhandle seg frem til avtale om like lønn- og arbeidsvilkår – og førte ansatte ut i streik. Hvem får svi for streiken? Vanlig folk som trenger å reise med toget. Ledelsen i begge selskap har utvist mangel på kompetanse i både ledelse og økonomi. Det er sannsynlig at lønnen er så høy at de ikke trenger noe kunnskap om dette. Det er beklagelig og underlig at media ikke skriver om årsaken til streiken. En slik ledelse burde vært sagt opp og uten etterlønn.