Leder

Væromslag

Bjørgulv Braanen
  • Washington har utpekt Kina som en sikkerhetspolitisk trussel. Donald Trumps glansnummer var å skylde på kineserne for de fleste av USAs problemer. Samtidig er Kina en så dominerende aktør i den internasjonale økonomien at det er vanskelig å se for seg hvordan USA skal kunne hindre fortsatt vekst og innflytelse for Midtens rike. USAs enorme krisepakke vil for eksempel ikke bare stimulere landets egen økonomi og forbedre forholdene for vanlige amerikanere, den vil også bidra til vekst i Kina fordi den økte kjøpekrafta vil føre til større etterspørsel etter kinesiskproduserte varer. Den nye, mer konfronterende politikken overfor Kina og Russland fører til at disse landene styrker sine gjensidige forbindelser. Russlands utenriksminister Sergej Lavrov er på besøk i Kina denne uka, og sammen med sin kinesiske kollega Wang Yi kritiserer han den vestlige sanksjonspolitikken i harde ordelag. Kritikken retter seg også mot EU, som for første gang på 30 år har innført sanksjoner mot Kina. Utenriksminister Ine Eriksen Søreide (H) åpner nå også for at Norge skal slutte seg til Kina-sanksjonene.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Leder

Politisk teater

«Wir schaffen das!» – «Dette klarer vi!» Slik lød Angela Merkels respons på flyktningkrisa i 2015, da nærmere én million mennesker krysset Middelhavet fra Nord-Afrika og Midtøsten. Elleve år seinere er det ikke mye igjen av den europeiske stå-på-viljen. Dét ble tydelig da rundt 60.000 afrikanske migranter før helga kom svømmende inn i den spanske enklaven Ceuta. I stedet for å stramme opp Marokko, som etter alt å dømme har tilrettelagt for folkevandringen, valgte Europas ledere å rotte seg sammen mot Spania og landets liberale innvandringspolitikk. I et åpent brev undertegnet av 22 regjeringssjefer i EU blir kaoset i Ceuta satt i sammenheng med Spanias planer om å gi amnesti til papirløse innvandrere. Bildene fra Ceuta var dramatiske, men realiteten er at spanske myndigheter relativt raskt fikk kontroll på situasjonen. Allerede fredag ettermiddag meldte regjeringen at 48.000 av migrantene hadde returnert til Marokko.

Bendik Wold

Uholdbart

Den israelske avisa Haaretz rapporterer om utbredt palestinsk frykt og fortvilelse etter de siste ukers voldelige sammenstøt på den okkuperte Vestbredden. Israels forsvarsminister har beordret hæren til å ta kontroll over nok en flyktningleir i området, samtidig som de daglige angrepene fra bosettere fortsetter. Da den israelske hæren gikk inn i tre leire i området i januar, jevnet de hus med jorda og ødela infrastruktur. Titusener ble hjemløse. En beboer i en leir sier til Haaretz at de ikke aner hvor de skal huse palestinerne som nå mister hjemmene sine. En annen fortviler fordi verdenssamfunnet ikke følger opp sine fordømmelser, slik at israelske myndigheter ser at de slipper unna med å ta over stadig mer av Vestbredden. Sannheten er dessverre at det også skorter på fordømmelser, med unntak av de faste menneskerettsorganisasjonene og en enslig uttalelse fra Canada.

Mari Skurdal

Kampen er ikke over

I går holdt AUF-leder Gaute Skjervø åpningstalen på årets Utøyafestival, som organisasjonens sommerleir nå blir kalt. Skjervø, som går av i oktober, vil bli den siste AUF-lederen som opplevde terroren på Utøya for 15 år siden. Den erfaringen snakket han om i en sterk og rørende episode i NRK-programmet «Sommer i P2» på årsdagen forrige uke. I talen til sommerleirungdommene i går snakket han om de 69 som ble drept på Utøya i 2011. «De er borte. Stjålet fra oss av en høyreekstrem terrorist.

Mari Skurdal