Leder

Væromslag

Bjørgulv Braanen
  • Washington har utpekt Kina som en sikkerhetspolitisk trussel. Donald Trumps glansnummer var å skylde på kineserne for de fleste av USAs problemer. Samtidig er Kina en så dominerende aktør i den internasjonale økonomien at det er vanskelig å se for seg hvordan USA skal kunne hindre fortsatt vekst og innflytelse for Midtens rike. USAs enorme krisepakke vil for eksempel ikke bare stimulere landets egen økonomi og forbedre forholdene for vanlige amerikanere, den vil også bidra til vekst i Kina fordi den økte kjøpekrafta vil føre til større etterspørsel etter kinesiskproduserte varer. Den nye, mer konfronterende politikken overfor Kina og Russland fører til at disse landene styrker sine gjensidige forbindelser. Russlands utenriksminister Sergej Lavrov er på besøk i Kina denne uka, og sammen med sin kinesiske kollega Wang Yi kritiserer han den vestlige sanksjonspolitikken i harde ordelag. Kritikken retter seg også mot EU, som for første gang på 30 år har innført sanksjoner mot Kina. Utenriksminister Ine Eriksen Søreide (H) åpner nå også for at Norge skal slutte seg til Kina-sanksjonene.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Leder

Slaget står i Ap

Gjedrem-utvalget, finansminister Jens Stoltenbergs bestillingsverk, foreslår å endre den etiske forvaltingen av Oljefondet. Etikkrådet skal ikke lenger kunne utestenge selskaper, det åpnes for økt hemmelighold, og fondet skal bli del av norsk alliansepolitikk. Dessuten ønsker utvalget at fondet kan investere i atomvåpen, i hvert fall i de atomvåpnene som produseres av Nato-land. Utvalgets forslag møter kritikk fra flere hold, men får støtte hos jerntriangelet i norsk presse: VG, Dagens Næringsliv og Aftenposten. VG mener forslagene utgjør «riktig vei for Oljefondet». Aftenpostens politiske redaktør Kjetil B.

Mari Skurdal

Poli­ti­sering av fondet

I 2003 leverte et utvalg ledet av jussprofessor Hans Petter Graver et forslag til etiske retningslinjer for Oljefondet. Utvalget skriver dette om atomvåpen: «Norge har hatt en klar og entydig kjernevåpenpolitikk helt siden slutten av annen verdenskrig. Den såkalte basepolitikken har hatt forbud mot kjernevåpen på norsk territorium i fredstid som en grunnpilar. Gjennom tilslutning til ikke-spredningsavtalen og andre tilgrensende avtaler har Norge gått inn for atomnedrustning og ikke-spredning i de siste fem tiår. Det må legges til grunn at det er helt spesielle historiske årsaker til at atommaktene har kjernevåpen uten at dette er i strid med gjeldende folkerett. Norge har ikke kjernevåpen, ønsker ikke å ha kjernevåpen og går inn for ikke-spredning og nedrustning av kjernevåpen.

Mari Skurdal

Sprikende karakterer

Går det an å betale seg til bedre karakterer? Det spørsmålet har blitt stilt oftere i takt med at privatskoler dukker opp stadig flere steder i Norge. Ulikt offentlige skoler, må private skoler tiltrekke seg elever. De reklamerer med alternativ pedagogikk, populære linjer eller gode resultater. Derfor kan det være insentiver for skolene til å gi elever bedre karakterer enn de fortjener, fordi det kan bidra til større søknadsbunker. Dette gjelder særlig kommersielle skoler uten tung forankring i et pedagogisk alternativ, slik for eksempel steinerskolene har. En måte å sjekke om offentlige og private skoler setter karakterer ulikt på, er å sammenlikne standpunkt- og eksamenskarakterer for å se om det er systematiske forskjeller. Det er nettopp det forskere ved Universitetet i Oslo nå har gjort.

Mari Skurdal