Jeg var sju år da vi fikk innlagt elektrisk lys heime. Elektrikeren var Leif, trollmannen fra en av nabogårdene, som hadde gått i lære i byen. Han hadde med seg lyspærer, stikkontakter og ledninger med aluminiumshud. De var så stive at Leif måtte bruke ei spesiell tang når de skulle bøyes. Så en kveld skjedde underet. Utelampa ble tent. Bli lys! En bue av gull hvelvet seg over trappa. Nå tilhørte heller ikke vi lenger verden av i går.
Du må være abonnent for å lese denne artikkelen
Allerede abonnent? Logg inn
