Jeg var sju år da vi fikk innlagt elektrisk lys heime. Elektrikeren var Leif, trollmannen fra en av nabogårdene, som hadde gått i lære i byen. Han hadde med seg lyspærer, stikkontakter og ledninger med aluminiumshud. De var så stive at Leif måtte bruke ei spesiell tang når de skulle bøyes. Så en kveld skjedde underet. Utelampa ble tent. Bli lys! En bue av gull hvelvet seg over trappa. Nå tilhørte heller ikke vi lenger verden av i går.

Men selv om det nå bare var å skru på en bryter, hang noe av det gamle igjen. Vi fortsatte å sitte skjømming, slik vi hadde gjort før, men stunda ble stadig kortere. – Skru på lyset, sa vi ungene. Vi må gjøre lekser, og vi har ikke kattesyn! De voksne argumenterte med at det elektriske lyset kostet penger. Måleren sto på loftsgangen og gomlet kilowattimer. Utelampa tok hele 40 W; den ble tent så sent som mulig og alltid slått av om natta, slik alle lysene ble. Sparsommelighet var en dyd.

Om vinteren, når vi lekte ute og det var klarvær, sto stjernehimmelen over oss. Månen lyste så fint. Når vi tok venstre neve inn i buen var den voksende, tok vi høyre neve inn i den var den minkende. Vi så Melkeveien, Karlsvogna, Venus og myriader av andre stjerner. Og vi så bakover i tida, for noen av stjernene kunne være sluknet for lenge siden. Noen ganger kunne vi også se det flakkende nordlyset. Vi ble fortalt at hvis vi lyttet intenst nok, kunne vi høre det knitre.

Siden da er det blitt mange utelamper her i landet. Altfor mange. Lyset som skulle hjelpe oss å se lenger, gjør at vi ser kortere. En tredel av jordas befolkning kan i dag ikke se Melkeveien fra der de bor, og nesten alle i Europa lever under en lysforurenset himmel. Planter, dyr og mennesker bader i gatelys, billys, reklameskilt og opplyste bygninger. Selv i fjellheimen ligger hyttebyene som lysende innsjøer.

Konsekvensene er dramatiske. I løpet av de siste førti år er antallet insekter redusert til halvparten. Frosker blir blendet av billys, og trekkfugler forvirres av de lysende oljeplattformene. Inne i husene blinker og lyser telefonene og dataskjermene døgnet rundt, med søvnmangel som en av følgene.

Heldigvis er lysforurensningens konsekvenser i ferd med å gå opp for stadig flere. En gruppe lysdesignere, biologer, fysikere og jurister har laget veilederen «Bevar mørket», som de forsøker å nå ut til kommunene med. I Stavanger arbeider politikere for at byen skal få sitt eget stjernereservat og bli en foregangskommune i arbeidet mot lysforurensning. Bra!

Leif ante nok ingenting om denne utviklingen da han monterte utelampa heime en januarkveld i 1954.