Live Glesne Kjølstad lærte av mora si at det alltid er kveldsmat nok til alle. Den lærdommen tar hun med seg helt til Høyesterett.
I en stille hage i et villastrøk på Eiksmarka i Bærum står Live Glesne Kjølstad og klipper opp små greiner med hagesaks. Nabolaget er så kjent for sitt gode naboskap at veien inn til tomannsboligen Kjølstad bor i, blir kalt for «Snilleveien».
På mange vis passer det Kjølstad også, her hun bor med mann, en sønn, to bonusgutter og de to lodne sibirkattene Siba og Nils.
Greinene som klippes opp, skal bli til kompost i vårens plantekasser.
– Jeg har så smått begynt å forberede meg til våren, sier Kjølstad.
Regissøren av blant annet barne-tv-suksessen Brillebjørn har bytta beite og er i ferd med å utdanne seg til gartner. I vinduskarmen inne spirer sju–åtte forskjellige sorter tomater, chili, Physalis, aubergine og blodbeger. Og nylig lærte hun å lage katalansk flettekurv av pil og kornell gjennom nettundervisning.
– Jeg elsker å se ting gro og det fysiske arbeidet. I tillegg har jeg krystallsyke, som gjør at jeg vil være mindre på skjerm. Det ideelle er en kombinasjon av film- og gartnerkarrieren, forteller hun.
Møtes i retten
Grunnen til at vi har kommet til Eiksmarka, er imidlertid en ganske annen. Den 25. mars skal regissøren og gartneren som også er pizzarestauranteier møte i Høyesterett for å forsvare retten til å ansette mennesker uten å sjekke dem i utlendingsregisteret.
– Det er fantastisk at Høyesterett tar saken. De tar få saker, og når de først gjør det, er det fordi det er grunn til å tvile på dommen. Vi tar det som et godt tegn, sier en ivrig Kjølstad.
Hun ble først frikjent i tingretten, men så dømt i lagmannsretten, for «bruk av arbeidskraft uten nødvendige tillatelser». Arbeidskrafta var iranske Sorab Abolfahti, som var daglig leder for et pizzasted Kjølstad startet som en hjelpende hånd til samme mann. Hun nektet å betale den opprinnelige bota på 25.000 kroner, som deretter økte til 250.000 kroner i løpet av rettsprosessen.
– Jeg nektet å betale bota, men den er ikke hovedproblemet.
Om dommen blir stående, legger den grunnlag for at alle utenlandske arbeidstakere må sjekkes mot Utlendingsdirektoratet (UDI), mener Kjølstad og advokaten hennes Brynjulf Risnes.
– Hvordan skal man definere det? Er det de med mørk hud og litt rart navn som skal sjekkes? I mitt hode vil det i praksis bety eksplisitt strukturell statlig rasisme, sier hun.
I lagmannsretten argumenterte aktor på sin side for at Kjølstad som styreleder for pizzastedet hadde opptrådt uaktsomt og at hun skulle ha sjekket med UDI om hvorvidt arbeidstillatelsen var i orden.
Alltid plass rundt bordet
– Mange drømmer om å engasjere seg for saker de brenner for, men ikke alle starter pizzeria og havner i Høyesterett. Hvorfor tror du at akkurat du havnet her?
– Jeg er godt oppdratt, svarer Kjølstad.
Der hun kommer fra, skulle godene deles.
– Mammaen min var flink til å vise at det var alltid nok mat til andre, selv om vi hadde dårlig råd. Når nabobarna kom og spiste kveldsmat, så var det alltid plass til flere ved bordet.
Mora ordnet alt selv, forteller Kjølstad.
– Hun skiftet dekk på bilen, lagde mat fra bunnen, ordnet oppvaskmaskinen, sydde klær selv og hadde alltid omsorg for andre – særlig barn.
– Et forbilde?
– Absolutt, og med den oppveksten så har jeg heller aldri skjønt hvorfor folk er skeptisk til andre mennesker eller andre måter å leve på.
Kjølstad er oppvokst på Kolbotn i Akershus og begynte på Hartvig Nissen videregående skole i Oslo tidlig på 1990-tallet. Der begynte også det politiske engasjementet. Hun gikk på bøllekurs i regi av Rød Ungdom og var aktiv i Ungdom for Palestina. Sommeren 1990 dro hun på sommerleir til Gazastripen og Vestbredden og besøkte skoler, sykehus og fredsforkjempere fra begge sider av konflikten.
– Jeg og kusina mi var 15 år og yngst. Min mor prøvde å stoppe det, og det skjønner jeg i dag. Men vi bare reiste, og jeg husker ennå bølger av plystringen gjennom byen Bir Zeit da de varslet om at det var israelske soldater i byen. Da var det bare å slukke lyset og løpe opp på taket.
Radio mot kjærlighetssorg
Etter reisa var hun i sjokk og klarte ikke å snakke om annet. De sto på stands og holdt foredrag.
– Det var absolutt ikke helt trygt å reise, men samtidig altoppslukende og ekstremt lærerikt. Tilbake i Norge var jeg i bobla lenge.
Hun begynte å henge på Blitz-huset og var med på de antirasistiske demonstrasjonene mot nynazistene hvor den omstridte politisjefen Willy Haugli satte inn hester mot motdemonstrantene.
– Vi måtte løpe fra politihestene. Det var ekstremt mye «tension» i lufta og nynazister som skulle ta blitzerne. Vi gikk nok på Blitz mest på grunn av konserter, gutter og øl, men det politiske engasjementet var også ekte.
Etter flere år ble hun med i den idealistiske og feministiske nærradioen Radiorakel, som holdt til i samme hus. Radiokarrieren begynte etter et kjærlighetsbrudd.
– Jeg var så lei meg, og kjæresten til venninna mi meldte meg på journalistkurs i Radiorakel. Jeg gjorde det og elsket det og ble værende i mange år.
Barselaktivist
Da flyktningkrisa satte inn i 2015, ble det en ny vending for Live Glesne Kjølstad. Krigen i Syria og andre konflikter hadde sendt millioner ut på flukt. De fleste flyktet til naboland, men i Europa ble det satt rekord med over én million ankomne asylsøkere. Til Norge kom over 30.000 mennesker, en tredobling fra året før. Antallet gjorde at mange ville hjelpe. Kjølstad kom tilfeldigvis over en artikkel i NRK om papirløse migranters møte med helsevesenet.
– Det var sjokkerende å lese hvor vilkårlig papirløse ble behandlet i møte med helsetjenesten. De er jo mennesker, de også, og fortjener selvsagt respekt.
En av kvinnene i artikkelen var papirløse Amanda Abolfahti, som fortalte om hvordan hun hadde møtt en brysk fødselslege da hun kontaktet et sykehus for ultralyd.
Kjølstad hadde selv en vanskelig fødsel- og barseltid og var med å starte organisasjonen Liv Laga, som kjemper for bedre barselomsorg i Norge.
– I arbeidet med Liv Laga oppdaget vi at mødre med annen kultur og språk opplevde langt flere komplikasjoner og dødfødsler. Jeg var derfor allerede litt på «allerten» og fikk hjerte for denne iranske kvinnen.
Kjølstad tok kontakt med den 13 år yngre kvinnen gjennom NRKs journalister, og ga beskjed om at hvis hun trengte noen form for hjelp, måtte hun gjerne ta kontakt.
Det gjorde Amanda Abolfahti, og Kjølstad ble etter hvert hennes nærmeste hjelper.
Hun arrangerte pengeinnsamling til alt fra bleier, husleie og mat til advokatutgifter.
– Jeg fikk inn 30.000 kroner på noen få dager. Folk liker å kunne støtte en alenemamma i en håpløs situasjon. Det var lett for folk å relatere seg til og alle var like sjokkert som meg over situasjonen, sier hun.
Noen måneders lykke
Gjennom Amanda Abolfathi ble Kjølstad kjent med hennes bror Sorab Abolfathi. Familiene utviklet et nært vennskap og feiret blant annet jul sammen.
– Sorab er den «norskeste» av brødrene, han elsker pinnekjøtt, rakfisk og jul og prater godt norsk. Han hadde tidligere jobbet som pizzabaker og ville starte pizzeria. Kjølstad ble spurt om å være eier, mens Sorab Abolfathi skulle stå for drifta.
– Jeg hadde jo aldri drevet butikk før og i hvert fall ikke pizzeria, men tenkte at så lenge vi fikk hjelp med regnskap, var det ingen grunn til å si nei.
Kjølstad hadde også et stort nettverk og oppfordret folk til å støtte stedet. Det åpnet dermed med masse goodwill.
I noen måneder smilte livet til familiene Abolfathi og Kjølstad. Amanda Abolfathi fikk oppholdstillatelse i 2019, og etter det jobbet hun og broren sammen på pizzastedet.
– Det var kjempedeilig og bare lykke og glede. Sorab ble intervjuet i lokalavisa, og vi kunne endelig se framover.
Så fikk Kjølstad telefonen midt i fellesferien om at politiet hadde hentet Sorab Abolfahti.
– Da skjønte jeg ikke hva jeg hørte.
Han levde ikke i skjul, og det var ingen ting for henne som tilsa at han ikke skulle ha papirene i orden.
Det viste seg at Sorab ikke hadde hatt oppholdstillatelse, selv om han hadde fått skattekort, personnummer og var registrert som arbeidstaker.
Han ble tvangsreturnert til Iran. Der ble han fengslet og torturert, og nå lever han i dekning, ifølge Kjølstad, som snakker med han ukentlig.
Nettverk av hjelpere
Mens Sorab gikk i skjul, fikk Kjølstad bot for å ha ansatt ham. Det er denne saken som skal opp i Høyesterett i slutten av måneden.
Hennes femårige kamp for menneskeverd i asylpolitikken vil da få en slags avslutning. Aktivismen og kampen mot myndighetene har skapt sinne og frustrasjon for Kjølstad, men det har også gitt henne masse positivt – blant annet innsikt i et nettverk av norske folk som bryr seg.
– Her om dagen ringte tidligere biskop Tor Jørgensen bare for å høre om ankesaken. Det har vært fantastisk, oppi alt dette, å få et nettverk av bra folk som støtter og sender varme tanker. Det gir meg håp.