Når råkene i eksistensen åpner seg, gjelder det å ha sinnsroen i orden.

Vi har støtt på noe uavvendelig. Kollektivt har vi for første gang i min levetid støtt på en trussel mot helse og liv som i prinsippet kan ramme alle, og hvor det inntil nylig ikke har vært botemidler. Også vi, som kan bli 50 år før vi har sett et dødt menneske, og som har hatt grunn til å regne det som selvsagte goder at medisinsk forskning, helsevesen og velferdsstat redder oss ut av det aller meste.