En helsekrise – eller en klassekrig?

Skre flytter ansvaret

Samme uke som Euro­paparlamentet vedtok sin ­tydeligste resolusjon om Georgia på flere år - med solidaritet med det georgiske folket og sanksjonstiltak mot den oligarkiske makten som har bidratt til demokratisk tilbakegang, kom Ragnar Skres «analyse» 17. juni med premisser i skarp kontrast til resolusjonens virkelighetsbeskrivelse. Kommentaren bygger på en sirkulær argumentasjon der EU fremstilles som årsaken til utviklingen i Georgia, mens utviklingen i Georgia samtidig brukes som bevis på EUs påståtte destabiliserende rolle. Slik styres leseren mot en konklusjon innebygd i premissene. Strategiske ordvalg, som «Georgia-krigen» og ­«Ukraina-krigen», flytter også leserens oppmerksomhet bort fra Russlands rolle som okkupant. Skre advarer mot blokktenkning og geopolitiske forenklinger, men reduserer samtidig Georgias okkuperte territorier til «utbryterområder» som en følge av ­Sovjetunionens oppløsning. Selv etter tiår med dekning av Georgia, viderefører han de russiskdominerte betegnelsene som har fått feste i vestlige medier, fremfor de ­georgiske navnene av okkuperte regioner ­Aphkhazeti og Samachablo. Russland fortsetter med å flytte de administrative grensene innover georgisk territorium, splitte landsbyer, frata familier jord og eiendom og bortføre, fengsle og utsette georgiere for overgrep. Når Skre omtaler dette som en «frossen konflikt» og advarer mot å «blusse opp», bidrar han til å tilsløre den pågående russiske okkupasjonen. Advarsler om «eskalering» dukker opp idet det åpner seg muligheter for et historisk og politisk oppgjør med langvarig okkupasjon.