Essay

Å lære å lytte

Viktig melding, lytt til radio: Komponist Eivind Buene vil ha en kulturdekning der den andre musikken spilles – og snakkes om.

DET VAR EN GANG: At en allmennkringkaster kalt NRK serverte «klassisk nattradio, det fantes konsertsendinger, det fantes ukentlige programmer for ny musikk, for tidlig musikk, for folkemusikk, for verdensmusikk». FOTO: NRK Line Ørnes SøndergaardDET VAR EN GANG: At en allmennkringkaster kalt NRK serverte «klassisk nattradio, det fantes konsertsendinger, det fantes ukentlige programmer for ny musikk, for tidlig musikk, for folkemusikk, for verdensmusikk». FOTO: NRK Line Ørnes Søndergaard

To ganger i året prøvekjører sivilforsvaret sirenene. Fra hustak i alle bydeler ruller lyden gjennom Oslo. Da stopper jeg alltid opp, lytter til de intense lydene, til de bølgende klangene som gnisser mot hverandre i uhørte intervaller. Inne i hodet mitt utkjempes det en kamp mellom analyse og ren nytelse. Hva er det som gjør at jeg synes akkurat denne lyden er så fantastisk? Hvorfor står jeg her og håper at lyden aldri skal stanse? En gang åpnet jeg vinduet til arbeidsrommet og fikk gjort et lydopptak jeg kanskje kan bruke i et fremtidig musikkverk. Da slo det meg at disse sirenene ikke bare er en estetisk nytelse, de betyr noe. De er en melding til byens befolkning: Viktig melding, lytt til radio.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Musikkmagasinet

Essay

Bø!

Bylarm-aktuelle Bygdetrapen etablerer Telemark som et særegent litterært univers.

Album

Verdi verdig

Davidsen vokser seg inn i italiensk repertoar.

Kommentar

Det perfekte publikum

Foten har begynt å bevege seg. Fotbladet løfter seg så vidt fra fotstøtten. Mjukt hvisker foten gamle minner av tråkk mot dansegolvet. Nå fra rullestolen. «Det er noko med dei tonane», skal ho si til meg etterpå, mange ganger. Første gang jeg spilte offentlig, var på en aldersheim. Den hadde det perfekte publikummet, mente mange.