Essay

Å lære å lytte

Viktig melding, lytt til radio: Komponist Eivind Buene vil ha en kulturdekning der den andre musikken spilles – og snakkes om.

DET VAR EN GANG: At en allmennkringkaster kalt NRK serverte «klassisk nattradio, det fantes konsertsendinger, det fantes ukentlige programmer for ny musikk, for tidlig musikk, for folkemusikk, for verdensmusikk». FOTO: NRK Line Ørnes SøndergaardDET VAR EN GANG: At en allmennkringkaster kalt NRK serverte «klassisk nattradio, det fantes konsertsendinger, det fantes ukentlige programmer for ny musikk, for tidlig musikk, for folkemusikk, for verdensmusikk». FOTO: NRK Line Ørnes Søndergaard

To ganger i året prøvekjører sivilforsvaret sirenene. Fra hustak i alle bydeler ruller lyden gjennom Oslo. Da stopper jeg alltid opp, lytter til de intense lydene, til de bølgende klangene som gnisser mot hverandre i uhørte intervaller. Inne i hodet mitt utkjempes det en kamp mellom analyse og ren nytelse. Hva er det som gjør at jeg synes akkurat denne lyden er så fantastisk? Hvorfor står jeg her og håper at lyden aldri skal stanse? En gang åpnet jeg vinduet til arbeidsrommet og fikk gjort et lydopptak jeg kanskje kan bruke i et fremtidig musikkverk. Da slo det meg at disse sirenene ikke bare er en estetisk nytelse, de betyr noe. De er en melding til byens befolkning: Viktig melding, lytt til radio.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Musikkmagasinet

Film

A broken Hallelujah

Den plagede kunstneren på det store lerretet.

Opera

Du store Verdi

«Don Carlo» i Operaen med suverene solister.

Kommentar

Rå lyd og moral­panikk

Link Wrays «Rumble» fra 1958, med den rå gitartonen, er fortsatt den eneste instrumentallåta som noen gang har blitt svartelista på amerikanske radiostasjoner. Ordet «rumble» var nemlig slang for slagsmål og gjengoppgjør. Likevel nådde den 16. plass på Billboard Hot 100 og 111. plass på R&B-lista. I 1950-tallets USA var Senatets «Juvenile Deliquency»-høringer et hett samtaleemne. De handlet om hva som «fordervet den amerikanske ungdommen» – og rock ’n’ roll ble beskrevet som en av katalysatorene for det moralske forfallet. Raseskillepolitikken, som fortsatt ble strikt håndhevet i sørstatene, lå som et bakteppe her.