Essay

Å lære å lytte

Viktig melding, lytt til radio: Komponist Eivind Buene vil ha en kulturdekning der den andre musikken spilles – og snakkes om.

Eivind Buene
DET VAR EN GANG: At en allmennkringkaster kalt NRK serverte «klassisk nattradio, det fantes konsertsendinger, det fantes ukentlige programmer for ny musikk, for tidlig musikk, for folkemusikk, for verdensmusikk». FOTO: NRK Line Ørnes SøndergaardDET VAR EN GANG: At en allmennkringkaster kalt NRK serverte «klassisk nattradio, det fantes konsertsendinger, det fantes ukentlige programmer for ny musikk, for tidlig musikk, for folkemusikk, for verdensmusikk». FOTO: NRK Line Ørnes Søndergaard

To ganger i året prøvekjører sivilforsvaret sirenene. Fra hustak i alle bydeler ruller lyden gjennom Oslo. Da stopper jeg alltid opp, lytter til de intense lydene, til de bølgende klangene som gnisser mot hverandre i uhørte intervaller. Inne i hodet mitt utkjempes det en kamp mellom analyse og ren nytelse. Hva er det som gjør at jeg synes akkurat denne lyden er så fantastisk? Hvorfor står jeg her og håper at lyden aldri skal stanse? En gang åpnet jeg vinduet til arbeidsrommet og fikk gjort et lydopptak jeg kanskje kan bruke i et fremtidig musikkverk. Da slo det meg at disse sirenene ikke bare er en estetisk nytelse, de betyr noe. De er en melding til byens befolkning: Viktig melding, lytt til radio.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Musikkmagasinet

Kommentar

Mu­sikk­vekst?

I Dagens Næringsliv forrige helg spådde eksperter, inkludert den anonymiserte «Mr. Music», at det globale musikkmarkedet vil doble seg de neste ti årene. «Det har aldri vært mer penger på vei inn», sto det – fordi styrtrike private equity-fond tiltrekkes av musikkindustrien. I artikkelen, skrevet av Lars Backe Madsen og Øyvind Holen, hentet de fram tall fra en Goldman Sachs-rapport fra august i år. I rapporten heter det at livemarkedet vil ha jevn vekst mens strømming går en lys tid i møte, fordi det er mer å hente på abonnementspriser og det forventes framgang i «umodne markeder» (Afrika, Sør-Amerika, Midtøsten), pluss økt inntjening fra såkalte «superfans» (hei, swifties). Artikkelen i DN og rapporten til Goldman Sachs sier ingenting om hvem som vil tjene på musikkbransjens forventede vekst. Men hvis det er noe jeg har merket meg denne høsten, så er det at de mindre artistene har det trangt økonomisk (bare gå på en konsert, for eksempel, og hør dem prate) og at de største plateselskapene sier opp ansatte. Hos Universal, Sony og Warner – de tre store – foregår det en aggressiv effektivisering- og sentraliseringsprosess.

Jubileum

Revo­lu­sjonær provokatør

Hundreårsjubilanten Pierre Boulez har preget samtidsmusikken som få andre.

Kommentar

Stå i det

Forrige uke fikk jeg lov å lede en samtale på Vill Vill Vest i Bergen sammen med Tonje Kaada, tidligere daglig leder i Øyafestivalen, under tittelen «Når idealer møter realiteter». Samtalens mål var å belyse hvilke konflikter som kan oppstå når idealer og verdier møter økonomiske realiteter, og hvordan musikknæringen kan bidra til å ta vare på våre verdier og kunstnerisk integritet. Kan man likevel være konkurransedyktige i et globalt marked? For vi snakker mye om verdier i kulturfeltet. Om fellesskap, bærekraft, inkludering – og om at vi ønsker å stå for noe. Det er vel kjernen i alt vi holder på med, eller? Musikkbransjen er også en økonomi. Etter hvert har det blitt en stor økonomi, som dypest sett opererer i samme landskap som oljefondet.