– Vi må unngå en del av det som har skjedd i tidligere valg: at vi får et rødgrønt flertall, men ikke den kursendringen de har lovet. Vår rolle blir å presse på for det.

Bjørnar Moxnes har trua på at 2021 blir året Rødt endelig skal bryte sperregrensa og virkelig bli en maktfaktor i norsk politikk.

Skjer det, har han ingen planer om å sitte på gangen når viktige avgjørelser tas.

– Vi vil få til en kursendring på de store, tunge samfunnsområdene. Vi skal være konstruktive, offensive og ha selvtillit. Med en ny regjering er vi veldig åpne for samarbeid, sier Moxnes.

Ser positive Ap-signaler

Rødt-lederen har for lengst gjort det klart at han ikke har noen planer om å ta partiet inn i regjering. Han har uttalt at han frykter å bli ei dørmatte for Arbeiderpartiet i et regjeringssamarbeid.

I september sa Moxnes imidlertid til Klassekampen at han ikke er fremmed for å inngå en samarbeidsavtale med en rødgrønn regjering. Målet er å binde en eventuell rødgrønn mindretallsregjering til et samarbeid med venstresida.

Selv om både Ap-leder Jonas Gahr Støre og Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum har vært lunkne til å inngå et formelt samarbeid med partiet på ytterste venstre fløy, mener Moxnes at noe er i emning.

– For to år siden var det liksom døra rett i fleisen til både oss og MDG. Nå er det litt andre toner fra Ap, sier Moxnes.

– Foregår det samtaler om et felles rødgrønt prosjekt?

– Vi har ikke startet med noen samtaler om det ennå. Men jeg er sikker på at vi kommer til å ta initiativ til det utover våren.

– Så du vil invitere Støre på en kaffe?

– Ja. Eller en gløgg. Øl er vel ikke lov, spøker Moxnes før han fortsetter:

– Det er klart vi skal gjøre det. Det er viktig å høre hvor landet ligger. Både i Ap, Sp og SV, sier Rødt-lederen.

Innstilt på kompromisser

Moxnes trekker fram rettferdig miljøpolitikk, kamp mot Forskjells-Norge, profittfri velferd og «å sette foten ned mot EU» som sentrale saker dersom Rødt kommer i en forhandlingsposisjon. På disse områdene ser han positive signaler på rødgrønn side.

Han viser til at det i de rødgrønne partienes alternative budsjetter er enighet om å skjerpe inntektsskatten for de rikeste. I tillegg mener han partiene trekker mer i samme retning enn før når det gjelder å få en ny industrireising og en rettferdig avgifts- og miljøpolitikk.

Moxnes mener også det er bevegelse rundt profittfri velferd.

– Det har mange i Ap og Sp begynt å få øynene opp for. Men signalene fra partiledelsen er litt uklare, så det er på ingen måte avgjort.

Flere problemer

– Nei til EØS er en kjepphest for mange på venstresida. Kan Rødt støtte en regjering der EØS-avtalen ligger fast?

– Partiet må diskutere om vi skal ha sånne ultimatumer eller ikke. Det finnes både argumenter for og imot det.

Moxnes utdyper:

– Argumentet for et sånt EØS-ultimatum er at det kan være viktig for å få bevegelse i saken. Argumentet imot er at vi kan spille oss selv utover sidelinja. For hva hvis de sier nei? Hva med alt det andre vi ønsker å få til endringer på? Er det bare å gi det opp?

Motstanden mot EØS har vokst i deler av fagbevegelsen og på venstresida. Både LO og Ap har åpnet for en løsning på EØS-floka: En brei utredning av EØS-avtalen.

– Vil en slik utredning holde for Rødt?

– Det må partiet diskutere. Men det er klart at EØS-kampen tar form i kampen mot direktiver, som jernbanepakke fire og Acer, der Rødt har stått i spissen. Framover er det viktig å få et stortingsflertall til å sette ned foten mot EU, sier Moxnes.

«Vi vil ikke få innfridd alt vi går til valg på. Det tror jeg alle i Rødt vet.»

En lignende problemstilling reiser seg i Rødt når det kommer til om partiet kan støtte en regjering som er forankret i et Nato-medlemskap.

– Rødt vil ha en mer uavhengig utenrikspolitikk. Akkurat hvilke krav vi stiller, blir en del av diskusjonen framover.

– Må Rødts medlemmer og tillitsvalgte forvente å svelge noen kameler i bytte mot makt og innflytelse?

– Vi vil ikke få innfridd alt vi går til valg på. Det tror jeg alle i Rødt vet. Vårt prosjekt om et sosialistisk folkestyre med mer makt til vanlige folk og et omfattende folkestyre – det får vi ikke i ett jafs. Men vi må jobbe i den retningen.

Åpen for Vedum

I takt med Sps voldsomme vekst på målingene, er det flere som har trukket fram Vedum som en utfordrer til Støre om å få statsministerposten i en rødgrønn regjering.

Moxnes avviser at han har noen preferanser av de to, og sier at det er politikkens innhold som er viktig.

– Så det er det samme om det er Vedum eller Støre som er statsminister?

– Ja. For meg handler det om politikken. Hvem som blir frontfjes for politikken i en ny regjering, det er litt underordnet innholdet.

Har sansen for Stortinget

Da Moxnes ble valgt som leder i 2017, var det første gang på 20 år Rødt var representert på Stortinget. Sist gang var da Erling Folkvord satt i nasjonalforsamlingen som enslig representant for Rødts forløper RV fra 1993 til 1997. I valgkampen i 1997 var et av RVs slagord «Straff Erling Folkvord – gi ham fire nye år». I forkant av valget ga Folkvord ut boka «Livet bak murene», om sine erfaringer fra Stortinget. Analogien var altså at det å sitte på Stortinget var litt som å være i fengsel.

Moxnes bruker ingen fengselsanalogi om sin periode på Stortinget. Det parlamentariske arbeidet har vært en positiv opplevelse for ham.

– Vi har fått til mer enn vi trodde var mulig. Vi har satt dagsorden i en del saker og oppdaget at stortingsplassen gir en del muligheter vi ikke ante om før vi kom inn her. De fleste her inne er også hyggelige folk, sier Moxnes.

Han peker på at den største seieren var å få med stortingsflertallet på innstramminger i bruk av innleid arbeidskraft i juni 2018.

Rødts største nederlag var ifølge Moxnes da partiet i vår ble satt på gangen under stortingsforhandlingene om koronakrisepakkene i vår, etter å ha vært med på å forhandle den første krisepakka.

– Det er sånn man kan behandle et miniparti. Men det skal vi gjøre slutt på ved neste valg, sier Moxnes.