Anmeldelse

Vegfarande fabulist

Heseblesande: Salman Rushdie møter kaos med kaos i sin nye samtidssatire.

SATIRIKAR: Salman Rushdie poserer i Paris i 2018. FOTO: JOEL SAGET/AFP/NTB JOEL SAGETSATIRIKAR: Salman Rushdie poserer i Paris i 2018. FOTO: JOEL SAGET/AFP/NTB JOEL SAGET

Salman Rushdie

Quichotte

Roman

Omsett av Ingrid Haug

Aschehoug 2020, 462 sider

Verda har gått av hengslene, mønsteret raknar, fornufta forfell. Kva slags litterær skikkelse er betre eigna til å spegle oppløysingstendensane i vår tid enn Don Quijote – dei villfarne illusjonars ridande ryttar til hest? Svært mange, kunne ein ha svara, all den tid vrangførestillingar sjeldan er klårast sett av den som sjølv lid av sinnsforvirringar. I «Quichotte» har likevel Salman Rushdie valt seg Miguel de Cervantes’ romanfigur som ein virrande peilepinne i det han kallar «Alt-kan-skje-æraen». Han møter kaos med kaos, og løgner med skrøner og fiksjon: «[D]et er det surrealistiske – ja, sågar det absurde – som nå potensielt tilbyr de mest nøyaktige beskrivelsene av det virkelige liv», seier ein av romanpersonane.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bokmagasinet

Blad, blad, blad

Hva rører seg i rørsla?

Intervju

Erlend O. Nødtvedt har brukt ei reinare romanform for å drama­ti­sere klasse­kam­pen i Bergen anno 1920. Ikkje eingong Lilli Bendriss har fått plass.

Nordisk råd

Når tårene brenner bak øyelokkene og hårene reiser seg på armene, da vet du at det er poesi.