Heseblesande: Salman Rushdie møter kaos med kaos i sin nye samtidssatire.
Quichotte
Roman
Omsett av Ingrid Haug
Aschehoug 2020, 462 sider
Verda har gått av hengslene, mønsteret raknar, fornufta forfell. Kva slags litterær skikkelse er betre eigna til å spegle oppløysingstendensane i vår tid enn Don Quijote – dei villfarne illusjonars ridande ryttar til hest? Svært mange, kunne ein ha svara, all den tid vrangførestillingar sjeldan er klårast sett av den som sjølv lid av sinnsforvirringar. I «Quichotte» har likevel Salman Rushdie valt seg Miguel de Cervantes’ romanfigur som ein virrande peilepinne i det han kallar «Alt-kan-skje-æraen». Han møter kaos med kaos, og løgner med skrøner og fiksjon: «[D]et er det surrealistiske – ja, sågar det absurde – som nå potensielt tilbyr de mest nøyaktige beskrivelsene av det virkelige liv», seier ein av romanpersonane.
