Mari Ulsets «Slik lever vi her» har vært med meg siden 2016. Den var ingen bragd av en komposisjon, men det sosiologiske blikket og samfunnskritikken boka målbar, kjentes viktig og uhyre presist framstilt. Uten brudd var boka skrevet i stilleiet til Åshild, en kvinne fullstendig låst i markedslogikk, reklamesjargong og because you’re worth it-mentalitet. Det var som å stirre samtidsmonsteret rett i øyet. Rent skremmende, var det. Jeg tenker ofte på den boka.
I tida: Mari Ulset griper tak i uhyre viktig tematikk.
Å bli seg selv
