Leder

Lønnshopp

  • Etter at nåværende utdanningsdirektør i Oslo, Marte Gerhardsen, forlot DNB for å bli leder for tenketanken Agenda, har spørsmål om lønn forfulgt henne som en mare. Likevel ser det ikke ut til at hun har lært at et samfunn med små forskjeller – som hun som Agenda-leder snakket så varmt om – fordrer at lederlønninger, ikke minst i det offentlige, ikke løper løpsk. For Agenda-jobben fikk Gerhardsen 1,3 millioner kroner, som var mer enn daværende LO-leder Gerd Kristiansen tjente. Det vakte oppsikt at en tenketank som var delvis finansiert av LO, la lederlønna så høyt, i tillegg til at Gerhardsen fikk lederverv i Sparebank-systemet verdt 150.000 kroner. Da Klassekampen skreiv om saken, sa Agendas daværende styreleder Geir Lippestad: «Vi såg det som viktig å få ein dyktig leiar og valte derfor å leggje oss på lønnsnivået statsrådar har, altså rundt 1,3 millionar kroner».

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Leder

Episk raseri

«Ingen dustete regler for krigføring, ingen hengemyr med nasjonsbygging, ingen øvelse i demokratibygging. Ingen politisk korrekte kriger. Vi slåss for å vinne, og vi kaster ikke bort tid eller liv», sa forsvarsminister Pete Hegseth på en pressekonferanse mandag. Det var begrunnelsen for det folkerettsstridige angrepet på Iran, som av alle ting har fått navnet «Episk raseri». USA forsøker nå i raskt tempo å omsette landets militære overlegenhet i geopolitisk dominans og kontroll over den oljedrevne økonomiens viktigste region, som Ali Esbati skriver i Dagens Nyheter. Fra før av har Washington sikret seg kontrollen over Venezuelas enorme oljeressurser på det amerikanske kontinentet.

Endeløse kriger

I juni i fjor, etter å ha bombet Iran i tolv dager, erklærte Israels statsminister Benjamin Netanyahu en «historisk seier, som vil stå seg i generasjoner». Med støtte fra USA bombet Israel på noen korte sommeruker en serie militære mål og atomanlegg. I tillegg drepte landet høytstående militære og politiske skikkelser i Iran, samt forskere tilknyttet atomprogrammet. Angrepene ble kalt Stigende løve, men til tross for at en total seier ble erklært, hadde ikke kattedyret lagt seg til ro for særlig lang tid. Under ett år etter at Netanyahu erklærte at den eksistensielle trusselen fra Iran var bekjempet, ga han ordre om nye og langt mer omfattende angrep mot Iran i helgas operasjon Brølende løve. Den israelske kommentatoren Gideon Levy skriver i Haaretz at alle Israels kriger selges inn slik: som den endelige krigen som vil løse alt.

Røverkrig

Sløret har falt. Israel og USA gidder nå knapt å legitimere angrepet på Iran folkerettslig. I stedet sies det åpent at det er en krig for regimeendring, som er i strid med internasjonal lov. Begrunnelsene for øvrig savner enhver rimelighet. Trump har lenge sagt at Iran ikke må få anledning til å utvikle kjernevåpen – og etter angrepet i juni i fjor erklærte han at de kjernefysiske installasjonene var destruert. Så var det i gang igjen, og nye samtaler fulgte.