Leder

Lønnshopp

Mari Skurdal
  • Etter at nåværende utdanningsdirektør i Oslo, Marte Gerhardsen, forlot DNB for å bli leder for tenketanken Agenda, har spørsmål om lønn forfulgt henne som en mare. Likevel ser det ikke ut til at hun har lært at et samfunn med små forskjeller – som hun som Agenda-leder snakket så varmt om – fordrer at lederlønninger, ikke minst i det offentlige, ikke løper løpsk. For Agenda-jobben fikk Gerhardsen 1,3 millioner kroner, som var mer enn daværende LO-leder Gerd Kristiansen tjente. Det vakte oppsikt at en tenketank som var delvis finansiert av LO, la lederlønna så høyt, i tillegg til at Gerhardsen fikk lederverv i Sparebank-systemet verdt 150.000 kroner. Da Klassekampen skreiv om saken, sa Agendas daværende styreleder Geir Lippestad: «Vi såg det som viktig å få ein dyktig leiar og valte derfor å leggje oss på lønnsnivået statsrådar har, altså rundt 1,3 millionar kroner».

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Leder

Hodeløs vekst i datasenter

Nesten halvparten av alle prosjekter som har meldt inn behov for strøm til Statnett, er datasentre. Til sammen ønsker de en kapasitet på 7392 megawatt, som tilsvarer 64,75 terawatt-timer om anleggene går for fullt. Det går fram av en artikkel i Aftenposten i går, hvor SV-nestleder Lars Haltbrekken er med på et besøk hos et datasenter i Oslo som sender overskuddsvarme fra drifta som fjernvarme til hovedstadens befolkning. SV ønsker at det skal stilles krav til datasentre som søker konsesjon: De må bruke overskuddsvarmen til noe fornuftig. Det kan være fjernvarme, oppvarming av lokale svømmehaller eller annet. Det er vel og bra å planlegge for at energi som kan brukes to ganger, blir anvendt til samfunnets beste.

Mari Skurdal

Full retrett

Arbeiderpartiet slår full retrett og legger vekk budsjettforslagene om å skrote gratis ferje og gjeldslette for studielån i over 100 kommuner. Saken var i ferd med å utvikle seg til en av de største skandalene i moderne politisk historie, i det et parti gikk inn i valgkampen med klare løfter til velgerne, som det forelå like klare planer om å skrote. Gjennom hele valgkampen har partiets tillitsvalgte lovet gratis ferje og gjeldsslette, ja i mange fylker var det selve hovedsaken. Tilbakemeldingene fra grunnplanet i partiet har vært unisone, med unntak av noen få, som Oslo Aps Frode Jacobsen, som har forsøkt å ta løftebruddene i forsvar. Det var Sp som satte saken på spissen, men det har vært like viktig for grunnplanet i Ap. Jonas Gahr Støre har derfor litt rett når han sier at dette først og fremst handler om å gjenopprette Aps egen troverdighet. For Trygve Slagsvold Vedum og Bjørn Arild Gram spiller det ingen rolle om dette framstilles som et internt partianliggende, så lenge sakene er tatt av bordet.

Bjørgulv Braanen

Stol­ten­berg på selvstyr?

«Gratis ferje skal det fortsatt være», sa Jonas Gahr Støre 3. september i år. Statsministeren hadde tatt med lokal­avisa for Finnøy og Rennesøy i Rogaland, Øyposten, på «sveletur» over Bokna­fjorden. Problemet er bare at i hans eget statsbudsjett, som var ferdig utformet på dette tidspunktet, var ordningen med gratis ferje fjernet – i tillegg til en rekke tiltak for den norske distriktsbefolkningen. Hvordan kan det skje? Har Støre bevisst løyet for å sikre seg stemmer før valget? Det virker lite sannsynlig. Det er høyst uvanlig å legge fram åpenbare usannheter i norsk politikk, og det attpåtil i en sak som ville komme for en dag så snart budsjettet ble lagt fram. En mer sannsynlig forklaring er at Støre ikke visste at Finansdepartementet hadde kuttet ordningen med gratis ferje. Likevel er Støre lite villig til å opplyse saken, og det er ikke så underlig.

Mari Skurdal