Leder

Lønnshopp

Mari Skurdal
  • Etter at nåværende utdanningsdirektør i Oslo, Marte Gerhardsen, forlot DNB for å bli leder for tenketanken Agenda, har spørsmål om lønn forfulgt henne som en mare. Likevel ser det ikke ut til at hun har lært at et samfunn med små forskjeller – som hun som Agenda-leder snakket så varmt om – fordrer at lederlønninger, ikke minst i det offentlige, ikke løper løpsk. For Agenda-jobben fikk Gerhardsen 1,3 millioner kroner, som var mer enn daværende LO-leder Gerd Kristiansen tjente. Det vakte oppsikt at en tenketank som var delvis finansiert av LO, la lederlønna så høyt, i tillegg til at Gerhardsen fikk lederverv i Sparebank-systemet verdt 150.000 kroner. Da Klassekampen skreiv om saken, sa Agendas daværende styreleder Geir Lippestad: «Vi såg det som viktig å få ein dyktig leiar og valte derfor å leggje oss på lønnsnivået statsrådar har, altså rundt 1,3 millionar kroner».

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Leder

Vel blåst

Lønnsoppgjøret for industrien, det såkalte frontfaget, endte med enighet mellom Fellesforbundet og Norsk Industri om en lønnsramme på 4,4 prosent, hvorav 1,9 tas ut i sentrale tillegg. Det tilsvarer et tillegg på 6,50 kroner i timen og gir en vanlig lønnsmottaker rundt 12–13.000 kroner i året. Altså drøyt en tusenlapp i måneden. I tillegg kommer det såkalte overhenget, altså lønnsøkning fra i fjor, som gir full effekt først i år. Det resterende av den totale lønnsramma, 1,2 prosent, må tas ut i lokale lønnsforhandlinger. Like viktig er det at de lavest lønte får et ekstra tillegg på 4 kroner i timen.

Bjørgulv Braanen

Orbáns tid er over

Victor Orbáns 16 år lange statsministerperiode i Ungarn er over. Opposisjonspartiet Tisza sikret seg i valget søndag en såkalt supermajoritet i parlamentet og er dermed også i posisjon til å endre grunnloven. Flere av lovene innført av Orbáns parti Fidesz risikerer dermed å bli endret. Mottakelsen av valgresultatet utenfor Ungarns grenser er dypt politisert. Mens Brussel jubler, sørger Orbáns politiske allierte i Europas nasjonalkonservative partier. «Orbán var den eneste lederen med baller i EU.

Mari Skurdal

Månesyke

15. juli 1969, samme dag Apollo 11 skulle starte sin ferd mot månen, kom et besynderlig følge til Cape Kennedy i Florida: Et titall svarte familier nærmet seg oppskytningsbasen i vogner trukket av muldyr. Flokken ble ledet av baptistpresten Ralph Abernathy, som året før hadde holdt Martin Luther King jr. ­i armene mens han blødde i hjel. Nå hadde Kings etterfølger en høne å plukke med Nasa. «Jeg er kommet hit», sa han til de frammøtte, «for å demonstrere sammen med fattige mennesker mot den ­tragiske og utilgivelige kløfta mellom USAs ­teknologiske evner og vår sosiale urettferdighet.» Abernathy ble ikke værende for å se rakettoppskytningen, men som mattelærer hadde han ikke noe imot måneferden per se.

Bendik Wold