Leder

Lønnshopp

Mari Skurdal
  • Etter at nåværende utdanningsdirektør i Oslo, Marte Gerhardsen, forlot DNB for å bli leder for tenketanken Agenda, har spørsmål om lønn forfulgt henne som en mare. Likevel ser det ikke ut til at hun har lært at et samfunn med små forskjeller – som hun som Agenda-leder snakket så varmt om – fordrer at lederlønninger, ikke minst i det offentlige, ikke løper løpsk. For Agenda-jobben fikk Gerhardsen 1,3 millioner kroner, som var mer enn daværende LO-leder Gerd Kristiansen tjente. Det vakte oppsikt at en tenketank som var delvis finansiert av LO, la lederlønna så høyt, i tillegg til at Gerhardsen fikk lederverv i Sparebank-systemet verdt 150.000 kroner. Da Klassekampen skreiv om saken, sa Agendas daværende styreleder Geir Lippestad: «Vi såg det som viktig å få ein dyktig leiar og valte derfor å leggje oss på lønnsnivået statsrådar har, altså rundt 1,3 millionar kroner».

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Leder

Kamp mellom gene­ra­sjoner

Brudd på arbeidslivets lovbud forekommer ikke bare i bilvaskerier, budbilbransjen og byggefirmaer. Denne høsten har Dagens Næringsliv avdekket hvordan junioransatte i landets største advokatfirmaer jobber langt mer enn lovens grense på 69 timer i uka. Ett selskap har skrevet ned arbeidstid utover lovens grense på post-it-lapper for å unngå at de føres i offisielle timelister. Den villeste avsløringen handler om Wiersholm-partner Jan Fougner, Norges fremste ekspert på arbeidsrett. I 2022 lot han en ung advokatfullmektig jobbe 100,5 timer på en uke. Kultur, knivskarp konkurranse og utsikter til stor inntjening kan forklare at unge ansatte går med på dette kjøret.

Lars Vegstein

Urimelig

EUs tolløkninger for ferrolegeringer må ses som et uttrykk for den globale handelskrigen som ble startet av Donald Trump. Målet med tiltaket er å beskytte egen industri, som produserer til høyere kostnader enn Kina og India. Europa skal i større grad være selvforsynt. Det spesielle med vedtaket er at Norge og Island ifølge EU ikke inngår i det Europa som skal sikre sin selvforsyning. Tidligere var det sjelden store problemer i handelspolitikken mellom EU og EØS. Norge har hatt tollfrihet for industrivarer i over 50 år – lenge før EØS-avtalen. Endringen i EU-systemet skjedde etter brexit i 2016.

Bjørgulv Braanen

Malurt i VM-begeret

Det norske herrelandslaget i fotball har kvalifisert seg til VM for første gang på 28 år, og det attpåtil med det høyeste målsnittet i noen europeisk VM-kvalifisering. Herrelandslaget har gode enkeltspillere og framstår også som et sammensveiset og samspilt lag. Spillerne og apparatet rundt oser av humør, glede og selvtillit. Sånn kan fotballen være på sitt beste. Det er bare å håpe at spillerne holder formen fram til neste sommer, da VM går av stabelen i USA, Canada og Mexico. Politikken som omslutter neste års VM, er det dessverre liten grunn til å glede seg over.

Mari Skurdal