Leder

Valgsirkus

Bjørgulv Braanen
  • Carl I. Hagen (76) vant kampvoteringen om førsteplassen på Oppland Frps stortingsvalgliste. Silje Diserud, leder i Nord-Aurdal Frp, sier til NRK at partiet med dette mister lokal tilknytning. Hagen er som kjent bosatt på Ullern i Oslo. Hele det norske demokratiske systemet er bygd på ideen om at de folkevalgte skal representere velgerne i det valgdistriktet de kommer fra. Noen avvik har det vært opp gjennom årene, som for eksempel da Erik Solheim var toppkandidat for Sør-Trøndelag i 1989 uten trøndertilknytning, men det huskes da også fremdeles. I disse tider med polarisering og økende avstand mellom sentrum og periferi er det viktigere enn noen gang at de folkevalgte har lokal tilhørighet. Hvis kandidatene på lokale lister fordeles ut fra partikontoret i Oslo, kortsluttes det demokratiske systemet. Da får vi en omvendt politisk pyramide, der makta ikke lenger kommer nedenfra, men utgår fra toppen. Lokalt kan partislitere bli lokket til å sette rikspolitiske kanoner på topp i håp om at de skal tiltrekke seg velgere, men over tid svekkes partienes lokale fundament og tilhørighet.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Leder

Toppleder-apanasje

Godtgjørelsene til topplederne i statlige selskaper og foretak, som Statkraft, Posten og Petoro, fortsetter å øke. Toppsjefen i Posten Bring, Petter-Børre Furberg, har en godtgjørelse på 7,1 millioner kroner, mens konsernsjef i Statkraft, Birgitte Ringstad Vartdal, tjener over 9 millioner kroner. I NRK-Dagsnytt mandag rykket AUF-leder Gaute Skjervø ut mot lønnsgaloppen. Han mente Ap i regjering ikke hadde gjort nok for å bremse utviklingen. Skjervø sa at lederlønnsutviklingen i statseide selskaper var usunn. Han hadde rett og slett ingen tro på at man ikke kunne tiltrekke seg kompetanse uten å tilby godtgjørelser på mer enn tre ganger det statsministeren tjener. Statssekretær Ragnhild Sjoner Syrstad (Ap) i Næringsdepartementet mente det ikke var noen grunn til bekymring.

Bjørgulv Braanen

Nordnorsk paradoks

Årets Ottar Brox-seminar gikk av stabelen fredag, som det tredje i rekka. For første gang var det lagt til Tromsø, og situasjonen i nord preget også programmet, som seg hør og bør for et seminar inspirert av Brox sine ideer og virke. Hans mest kjente bok, «Hva skjer i Nord-Norge?» fra 1966, var et oppgjør med norsk utkantpolitikk. Ifølge Brox la den rådende, teknokratiske politikken grunnlag for en effektivisering av fiskeriene som var ødeleggende for nordnorske lokalsamfunn. Årets Brox-foredrag tok utgangspunkt i spørsmålet den sentrale SV-eren og forskeren stilte for 60 år siden. Hva skjer i Nord-Norge i dag, var spørsmålet Kjell Arne Røvik, professor i statsvitenskap ved Universitetet i Tromsø, stilte i foredraget. Hans påstand er at Nord-Norge i dag preges av et stort paradoks.

Mari Skurdal

Noe må gjøres

I august sendte funnene i en rapport fra A-krimsenteret i Tønsberg sjokkbølger gjennom Stortinget. Rapporten slo fast at 16 private barnevernsselskap i Buskerud, Vestfold og Telemark hadde koplinger til kriminelle miljøer. Tre av selskapene driver institusjoner, mens andre tilbyr vikar- og bemannings­tjenester, utleie av eiendom og veiledningstjenester. Gjentatte ganger har det blitt ropt varsko om at myndighetene ikke har god nok kontroll. Staten har likevel sendt sårbare barn i armene på kriminelle. Politiet jobber med en nasjonal kartlegging. Det er nærliggende å tenke at situasjonen i landets elleve andre politi­distrikt ligner.

Anna Krokene