Det hulelignende kontoret, fylt av skjeletter og bokstabler, som asylets direktør holder til i. De skjeve dørene, vinduene og vinklene og de organiske formene på vegger og gulv som kjennetegner hele landsbyen. Den borgerlige stua og det høyloftede soverommet hvor filmens primadonna hviler – og taklandskapet søvngjengeren flykter gjennom med sin kvinnelige fangst.
Arkitektur og film har alltid fulgt hverandre. Et jubileum og en serie norske festivaler vitner om koblingens gjennomslagskraft.
Bygget på lerretet
