Leder

En dårlig idé

Bjørgulv Braanen
  • Flere akademikere, forfattere og samfunnsdebattanter går i et opprop inn for å avskaffe straffelovens § 185, den såkalte rasismeparagrafen, som forbyr hatefulle ytringer. Loven retter seg mot offentlige ytringer som truer, forhåner eller fremmer hat, forfølgelse eller ringeakt mot noen på grunn av deres hudfarge, etnisitet, religion, legning eller funksjonsevne. Denne uka ga tidligere justisminister Per-Willy Amundsen (Frp) støtte til forslaget om å fjerne loven.

Les hele Klassekampen på nett

Få nyhetene som setter dagsorden, analysene som betyr noe og stemmene som teller. Abonner i dag.

Bli abonnent

Allerede abonnent?

Lag brukerLogg inn

Leder

Nødvendig

Regjeringen har sendt ut forslag til endring av partiloven på høring. Hensikten er å sikre større åpenhet om økonomiske bidrag til norske partier. Målet er å få loven raskt gjennom, slik at endringene vil gjelde fra inneværende år. Allerede i dag sier partiloven at formålet med loven er «å sikre offentlighetens rett til innsyn og å motvirke korrupsjon og uønskede bindinger ved at det er åpenhet om finansieringen av de politiske partienes virksomhet». Pengegaven foreningen Aksjon for borgerlig valgseier nylig ga til Fremskrittspartiet, viser at det likevel er smutthull i dagens regelverk. Foreningen opplyser ikke hvem pengene kommer fra, og nettopp derfor takket de andre borgerlige partiene nei til støtta.

Mari Skurdal

Stillstand

Mediebedriftenes Landsforening presenterte i går opplagstall for norske aviser. På overflata ser det stabilt ut – etter to år med nedgang. Likevel skjer det store endringer i sammensetningen av abonnentene, noe som får konsekvenser for kvaliteten og økonomien i avishusene. Andelen lesere på papir faller jevnt og trutt, mens det fortsatt er en viss vekst i det digitale, men betydelig mindre enn tidligere. De heldigitale abonnentene utgjør nå mer enn halvparten av opplaget i alle aviskategorier. Klassekampen har en fin framgang til et opplag på 34.911 og er Norges tiende største avis. I år blir vi likevel forbigått av Finansavisen, som kaprer niendeplassen med et formidabelt kvantesprang av en vekst på 27,6 prosent (!) til et opplag på 37.041.

Bjørgulv Braanen

En vekker

Verdens rikeste mann, Elon Musk, bruker ikke all sin tid på å sparke offentlig ansatte i USA og stanse utenlandsk bistand. Ved siden av oppdraget som kuttgeneral for president Donald Trump, driver Musk sine egne selskaper, stadig på jakt etter nye, lukrative kontrakter. Til nå har hans satellittselskap Starlink blitt tatt varmt imot i Europa. Blant annet leverte Starlink infrastruktur som ga ukrainske soldater internettilkopling etter at Russland ødela gamle systemer i krigens første fase. Musks selskap fikk god PR for framstøtet, og blant annet Italia vurderer nå en avtale med Musks satellittselskap. Ifølge Financial Times ligger verdien på rundt 16 milliarder kroner.

Mari Skurdal