Alle som kjenner mitt yngste barn, kjenner dugedungen. Det er en bærbar høyttaler, som når den slås av, avgir et malmrikt dugedung. Hans besettelse startet med at vi hørte på musikk hjemme. Han fikk bære rundt på høyttaleren, han fikk sin egen spilleliste, han fikk styre den. Aldri har jeg sett maken til hans glede over musikk. Ivrig ante vi en livsglede, og foret ham med Paul Simon og Brigitte Bardot.
Motstrøms: Bjørn Gabrielsen insisterer på at en annen barndom er mulig.
Et mulighetsrom
