Knut Gjerseth Olsen har delt denne artikkelen med deg.

Knut har delt denne artikkelen

Bli abonnent
DebattBoligmarked

Bolig­im­pe­ria­lismen

NY HEIMSTAD? Ivar Tollefsens eiendoms­selskap Heimstaden skal nå etablere seg i Berlin. Her ser vi en hilsen til hushaier i Karl Marx Allee. FOTO: ODD ANDERSEN, AFP/NTB ODD ANDERSENNY HEIMSTAD? Ivar Tollefsens eiendoms­selskap Heimstaden skal nå etablere seg i Berlin. Her ser vi en hilsen til hushaier i Karl Marx Allee. FOTO: ODD ANDERSEN, AFP/NTB ODD ANDERSEN

«Heimstaden» er et av Nordens største boligeiendomsselskap. Mannen bak selskapet, Ivar Tollefsen, er en av Norges rikeste menn. Midt i koronakrisa, når mange har aksjonert for å kreve reduserte husleier, har Tollefsen i stedet kjøpt opp eiendom for mange milliarder. Denne norske utleiehaien har mange historier om uverdige leieforhold, dokumentert på Instagram-kontoen Min_drittleilighet. Nå skal han kjøpe opp tusenvis av nye leiligheter – i Berlin.

Berlin står overfor en kamp mot store boligspekulanter, en akutt mangel på rimelige boliger og leiepriser som øker langt utover det gjennomsnittsdama i gata har råd til. Byen har nylig fryst leia på 1,5 millioner hjem de neste fem åra, for å stoppe den ekstreme utviklingen av leieprisene. Men det skremmer ikke profittsøkende utleiere. Ifølge Deutsche Welle har det blitt rutinemessig for utleiere å leie ut med to separate priser i annonsene. Én for nåværende leie, og en skyggeleie i tilfelle retten går tilbake på taket på leie, med tilbakevirkende kraft. Leietakere blir anbefalt å spinke og spare i tilfelle de plutselig må betale. Siden 2018 har Heimstaden kjøpt opp mange tusen leiligheter i Berlin. De fleste i løpet av pandemiåret 2020, og en mega-deal nå i høst hvor selskapet vil kjøpe 3902 leiligheter fordelt på 130 bygninger. Prisen? Over ni milliarder kroner.

«Det har blitt rutine for utleiere å leie ut med to priser.»

Et nytt beboerinitiativ ble oppretta i Berlin i august i år, for å beskytte nåværende beboere og nabolagene fra gentrifisering. Initiativet Fünf Häuser («Fem Hus») har satt søkelys på hvilken trussel store internasjonale selskap er for lokal utleie og sosialt ansvarlig boligpolitikk. Det drives også aktiv mobilisering av leietakere i blokker som er truet med oppkjøp av Heimstaden.

Andelen husholdninger påvirket av dette oppkjøpet er enorm, og mangel på åpenhet i eiendomssektoren gjør det vanskelig å finne ut hvilke boliger det er snakk om. Likevel fortsetter aktivister og beboere å mobilisere, blant annet ved å aksjonere for å få lokale myndigheter til å bruke forkjøpsretten de har. Og de jobber langsiktig – for en by basert på solidaritet og en kultur med sosiale boformer.

Heimstaden truer ikke bare byene våre her hjemme. Dette er en internasjonal kamp mot gentrifisering og spekulasjon i hjemmene våre.

Lyst å lese mer fra Klassekampen?

Bli abonnent

Du kan enkelt registrere deg med

Debatt

Ungarn

Tok redak­sjonen ferie?

Sitat fra Klassekampen 24. juni: «I det storslåtte ungarske parlamentet ved Donaus bredder ble jeg og en kollega fra Internasjonalt forum i Arbeiderpartiet (IFAP) mottatt av godt forberedte diplomater og parlamentarikere.» Innledninga til Sophie Matlary er som klipt ut av en skolestil i 9. klasse på ungdomsskolen og varsler at det som kommer er ‘viktig’. Og seriøst er besøket! Matlary er der med en kollega! Her møter ‘delegasjonen’(?) fra IPAP ikke hvem som helst, men «godt forberedte» både diplomater og parlamentarikere, må vite! Jeg sitter allerede her igjen med noen spørsmål. Hvilken offisiell rolle har disse? Hvilket parti/posisjon representerer de? Hvorfor møter Matlary diplomater i Országház (Ungarns parlament)? «En eldre herremann er først litt skeptisk…» Jeg er sjøl en eldre, om bare mann, og lurer på hva Matlary prøver å understreke? Er han klok fordi han er eldre? Er han en person vi skal ha tillit til fordi han er «herremann»? Tar Klassekampen et redaksjonelt ansvar for det de setter på trykk? Sjøl om det er et ‘privat’ debattinnlegg, bør ikke avisa kunne be om dokumentasjon fra representanten for IPAPs lite, for ikke å si manglende, kritiske vurderinger av ‘sannheter’ om europeisk historie fortalt av anonyme ungarske parlamentarikere, diplomater og eldre gråhårete herremenn? (Masteroppgaver uten referanser til hvem kilden er strykes, det kravet bør gjelde media óg!) Hadde redaksjonen tatt ferie?.

Arbeidsvilkår

Takk LO for feiren din

I dag har de fleste arbeidstakere fem ukers ferie, fram til 1890-årene var det knapt noen vanlige arbeidere som hadde ferie. Retten til å ikke jobbe hele dagen og retten til ferie, ble kjempet fram av fagforeningene. Uten utrettelig arbeid fra fagforeningene ville de fleste av oss sett sommeren fra vinduet på arbeidsplassen. Før 1900-tallet må egentlig hver enkelt arbeider stå med lua i hånda og spørre sjefen om det meste, rettigheter som vi tar for gitt i dag er bare en fjern drøm på dette tidspunktet. Året 1914 har arbeidere samlet seg og gjort LO til en faktor. En solid organisasjon er bygget, med fastlønnede tillitsmenn, en betydelig streikekasse er samlet, dette gjør at LO fremstår som en maktbase som myndigheten følte de måtte rådføre seg med i politikken. Makten LO på dette tidspunktet har er ikke verdt så mye om en ikke er klar til å sette hardt mot hardt, den sjansen skal LO få. Datidens NHO krevde i 1931 en lønnsnedgang på 15 % for industriarbeidere, ikke bare gikk LO imot dette, men LO krevde også 6 timers skift og 42 timers uke.

Språk

«Skeiv» i 1970-åra

Å lesa stykka til Vibeke Roggen i språkspalta er alltid lærerikt og ei stor glede. Slik var det òg onsdag 9. juli, då Roggen tok for seg arveordet «mor». I avsnittet om det greske ordet «metrópolis» (‘moderby’) har ho ei formulering som krev ein kommentar. Roggen skriv: «Metropol var forresten (tilfeldigvis) navnet på et tidlig utested for skeive i Oslo (men det het jo ikke skeive på 70-tallet).» Det er ikkje direkte feil, det som står i den siste parentesen. «Skeiv» i tydinga ‘ikkje heterofil; normbrytande når det gjeld kjønn og seksualitet’ etablerte seg for alvor i skeive miljø i 1990-åra, og det er fyrst dei siste femten–tjue åra at ordet har gått frå å vera slang til å verta eit ålment kjent ord. Roggen har slik sett rett i at det ikkje «het» skeive i 1970-åra.