Knut Gjerseth Olsen har delt denne artikkelen med deg.

Knut har delt denne artikkelen

Bli abonnent
DebattBoligmarked

Bolig­im­pe­ria­lismen

NY HEIMSTAD? Ivar Tollefsens eiendoms­selskap Heimstaden skal nå etablere seg i Berlin. Her ser vi en hilsen til hushaier i Karl Marx Allee. FOTO: ODD ANDERSEN, AFP/NTB ODD ANDERSENNY HEIMSTAD? Ivar Tollefsens eiendoms­selskap Heimstaden skal nå etablere seg i Berlin. Her ser vi en hilsen til hushaier i Karl Marx Allee. FOTO: ODD ANDERSEN, AFP/NTB ODD ANDERSEN

«Heimstaden» er et av Nordens største boligeiendomsselskap. Mannen bak selskapet, Ivar Tollefsen, er en av Norges rikeste menn. Midt i koronakrisa, når mange har aksjonert for å kreve reduserte husleier, har Tollefsen i stedet kjøpt opp eiendom for mange milliarder. Denne norske utleiehaien har mange historier om uverdige leieforhold, dokumentert på Instagram-kontoen Min_drittleilighet. Nå skal han kjøpe opp tusenvis av nye leiligheter – i Berlin.

Berlin står overfor en kamp mot store boligspekulanter, en akutt mangel på rimelige boliger og leiepriser som øker langt utover det gjennomsnittsdama i gata har råd til. Byen har nylig fryst leia på 1,5 millioner hjem de neste fem åra, for å stoppe den ekstreme utviklingen av leieprisene. Men det skremmer ikke profittsøkende utleiere. Ifølge Deutsche Welle har det blitt rutinemessig for utleiere å leie ut med to separate priser i annonsene. Én for nåværende leie, og en skyggeleie i tilfelle retten går tilbake på taket på leie, med tilbakevirkende kraft. Leietakere blir anbefalt å spinke og spare i tilfelle de plutselig må betale. Siden 2018 har Heimstaden kjøpt opp mange tusen leiligheter i Berlin. De fleste i løpet av pandemiåret 2020, og en mega-deal nå i høst hvor selskapet vil kjøpe 3902 leiligheter fordelt på 130 bygninger. Prisen? Over ni milliarder kroner.

«Det har blitt rutine for utleiere å leie ut med to priser.»

Et nytt beboerinitiativ ble oppretta i Berlin i august i år, for å beskytte nåværende beboere og nabolagene fra gentrifisering. Initiativet Fünf Häuser («Fem Hus») har satt søkelys på hvilken trussel store internasjonale selskap er for lokal utleie og sosialt ansvarlig boligpolitikk. Det drives også aktiv mobilisering av leietakere i blokker som er truet med oppkjøp av Heimstaden.

Andelen husholdninger påvirket av dette oppkjøpet er enorm, og mangel på åpenhet i eiendomssektoren gjør det vanskelig å finne ut hvilke boliger det er snakk om. Likevel fortsetter aktivister og beboere å mobilisere, blant annet ved å aksjonere for å få lokale myndigheter til å bruke forkjøpsretten de har. Og de jobber langsiktig – for en by basert på solidaritet og en kultur med sosiale boformer.

Heimstaden truer ikke bare byene våre her hjemme. Dette er en internasjonal kamp mot gentrifisering og spekulasjon i hjemmene våre.

Lyst å lese mer fra Klassekampen?

Bli abonnent

Du kan enkelt registrere deg med

Debatt

Medier

Ansett Snorre Rein!

I gårsdagens Klassekampen fortalte venstresidas fremste influenser, Snorre Rein, at han slutter i jobben som studentsekretær i NTL for å satse på influenser-virksomheten på heltid. På rekordtid har han slått seg opp som et fenomen: Bare de fire siste ukene før valget ble videoene hans sett over tolv millioner ganger på sosiale medier, ifølge Klassekampen. Nå trenger Rein økonomisk støtte for å kunne fortsette. Her bør Manifest Media kjenne sin besøkelsestid. Manifest kaller seg en «digital plattform til venstre for midten». Som ivrig lytter og tilhenger av prosjektet vil jeg foreslå én ting: Manifest må støtte Rein. Manifest Media har hatt suksess, særlig med podkasten Mimir & Marsdal. Før valget satset huset også på spredning i sosiale medier og kunne skryte av over en halv million visninger.

Krf

Jeg vet ikke, jeg

KrF vil forby Prideflagget i norske skoler. KrF heier bokstavelig talt på Israels folkemord i Gaza. Homohat og massemord – jeg vet ikke, jeg. Dette ville definitivt ikke Jesus ha likt.

Skatt

Krav til kommi­sjonen

Stoltenberg vil ha ein ny skattekommisjon, og det ser no ut til at det kan bli ein realitet. Med den valkampen som vi har lagt bak oss, er det liten tvil om at det vil bli ei stor sak både i Stortinget og i samfunnsdebatten. Det er heller ikkje nokon tvil om kven som vil bruke mest ressursar på å prøve å dominere denne debatten. Skattlegging av næringslivet og rike eigarar vil nok bli heftig diskutert både i og utanfor skattekommisjonen og Stortinget. Det er vel og bra. Men vi må ikkje gløyme at fordelingspolitikk er eit sentralt formål med skattepolitikken. Vi må dra i gang ein debatt om korleis vi kan styrke fordelingsprofilen – ikkje berre med effektiv skattlegge av dei på toppen, men også ved å betre økonomien til dei som har minst.