Knut Gjerseth Olsen har delt denne artikkelen med deg.

Knut har delt denne artikkelen

Bli abonnent
DebattBoligmarked

Bolig­im­pe­ria­lismen

NY HEIMSTAD? Ivar Tollefsens eiendoms­selskap Heimstaden skal nå etablere seg i Berlin. Her ser vi en hilsen til hushaier i Karl Marx Allee. FOTO: ODD ANDERSEN, AFP/NTB ODD ANDERSENNY HEIMSTAD? Ivar Tollefsens eiendoms­selskap Heimstaden skal nå etablere seg i Berlin. Her ser vi en hilsen til hushaier i Karl Marx Allee. FOTO: ODD ANDERSEN, AFP/NTB ODD ANDERSEN

«Heimstaden» er et av Nordens største boligeiendomsselskap. Mannen bak selskapet, Ivar Tollefsen, er en av Norges rikeste menn. Midt i koronakrisa, når mange har aksjonert for å kreve reduserte husleier, har Tollefsen i stedet kjøpt opp eiendom for mange milliarder. Denne norske utleiehaien har mange historier om uverdige leieforhold, dokumentert på Instagram-kontoen Min_drittleilighet. Nå skal han kjøpe opp tusenvis av nye leiligheter – i Berlin.

Berlin står overfor en kamp mot store boligspekulanter, en akutt mangel på rimelige boliger og leiepriser som øker langt utover det gjennomsnittsdama i gata har råd til. Byen har nylig fryst leia på 1,5 millioner hjem de neste fem åra, for å stoppe den ekstreme utviklingen av leieprisene. Men det skremmer ikke profittsøkende utleiere. Ifølge Deutsche Welle har det blitt rutinemessig for utleiere å leie ut med to separate priser i annonsene. Én for nåværende leie, og en skyggeleie i tilfelle retten går tilbake på taket på leie, med tilbakevirkende kraft. Leietakere blir anbefalt å spinke og spare i tilfelle de plutselig må betale. Siden 2018 har Heimstaden kjøpt opp mange tusen leiligheter i Berlin. De fleste i løpet av pandemiåret 2020, og en mega-deal nå i høst hvor selskapet vil kjøpe 3902 leiligheter fordelt på 130 bygninger. Prisen? Over ni milliarder kroner.

«Det har blitt rutine for utleiere å leie ut med to priser.»

Et nytt beboerinitiativ ble oppretta i Berlin i august i år, for å beskytte nåværende beboere og nabolagene fra gentrifisering. Initiativet Fünf Häuser («Fem Hus») har satt søkelys på hvilken trussel store internasjonale selskap er for lokal utleie og sosialt ansvarlig boligpolitikk. Det drives også aktiv mobilisering av leietakere i blokker som er truet med oppkjøp av Heimstaden.

Andelen husholdninger påvirket av dette oppkjøpet er enorm, og mangel på åpenhet i eiendomssektoren gjør det vanskelig å finne ut hvilke boliger det er snakk om. Likevel fortsetter aktivister og beboere å mobilisere, blant annet ved å aksjonere for å få lokale myndigheter til å bruke forkjøpsretten de har. Og de jobber langsiktig – for en by basert på solidaritet og en kultur med sosiale boformer.

Heimstaden truer ikke bare byene våre her hjemme. Dette er en internasjonal kamp mot gentrifisering og spekulasjon i hjemmene våre.

Lyst å lese mer fra Klassekampen?

Bli abonnent

Du kan enkelt registrere deg med

Debatt

Eu

Nå vil vi ha vår 1994-opplevelse

I går skjedde noe mange av oss bare har hørt foreldrene våre snakke om: Norge slo Brasil i en tellende fotballkamp. Sist det skjedde var i 1998. For en hel generasjon har seieren over Brasil vært en historie fortalt rundt middagsbordet – et «du skulle vært der»-øyeblikk. Nå fikk vi endelig vårt eget. Det fikk meg til å tenke på noe helt annet. Det er nemlig ikke bare fotballhistorien vi unge har hørt om, men aldri fått oppleve selv. Den siste folkeavstemningen om EU ble holdt i 1994. De som stemte da, er i dag foreldre og besteforeldre.

Nrk

Troen på mangfold ender i enfold

Som prosjektleder for anmeldelser i NRK slår Rune Håkonsen fast at det ikke er noen motsetning mellom faglig fundert kritikk og kritikk som når mange. Slik kommenterer han i Klassekampen 3. juli bekymringen mange reiser i forbindelse med debatten rundt NRKs stadig svekkede kultur- og kritikervirksomhet. Håkonsen peker på selve kjernen i problemet, nemlig den håpløse vrangforestillingen om at det ikke er noen motsetning mellom det å gå i dybden og det å nå mange – en tanke om at kultur er en vare med et såkalt innhold som uansett alle skal kunne forstå og ha glede av. Slik er det selvsagt ikke. Behovene er forskjellig og kulturen mangfoldig. Håkonsen ser helt bort fra at opplevelse er avhengig av hva man selv investerer for å forstå de mange lagene i kultur. Det du bruker tid på og fordyper deg i åpner for større og sterkere deltakelse, men det krever innsats.

Kina

Pastor sett fri

Klassekampen trykte 6. juli innlegget mitt «Nikkedokke eller motrøyst?» om den norske regjeringa i møte med Kinas utanriksminister Wang Yi på besøk i Oslo same dag. I innlegget skreiv eg om fleire væpna politiaksjonar mot uregistrerte kyrkjer i Kina, mellom anna Zion-kyrkja som har hatt hovudsete i Beijing. Etter at innlegget var sendt til trykkeriet, kom det laurdag melding om at pastor Ezra Jin i Zion-kyrkja same dag var komen til USA. Han var sett fri etter ein avtale mellom presidentane Donald Trump og Xi Jinping, som ein gest på den amerikanske nasjonaldagen 4. juli. Eg er svært glad for at pastor Ezra Jin er sett fri.