Knut Gjerseth Olsen har delt denne artikkelen med deg.

Knut har delt denne artikkelen

Bli abonnent
DebattBoligmarked

Bolig­im­pe­ria­lismen

NY HEIMSTAD? Ivar Tollefsens eiendoms­selskap Heimstaden skal nå etablere seg i Berlin. Her ser vi en hilsen til hushaier i Karl Marx Allee. FOTO: ODD ANDERSEN, AFP/NTB ODD ANDERSENNY HEIMSTAD? Ivar Tollefsens eiendoms­selskap Heimstaden skal nå etablere seg i Berlin. Her ser vi en hilsen til hushaier i Karl Marx Allee. FOTO: ODD ANDERSEN, AFP/NTB ODD ANDERSEN

«Heimstaden» er et av Nordens største boligeiendomsselskap. Mannen bak selskapet, Ivar Tollefsen, er en av Norges rikeste menn. Midt i koronakrisa, når mange har aksjonert for å kreve reduserte husleier, har Tollefsen i stedet kjøpt opp eiendom for mange milliarder. Denne norske utleiehaien har mange historier om uverdige leieforhold, dokumentert på Instagram-kontoen Min_drittleilighet. Nå skal han kjøpe opp tusenvis av nye leiligheter – i Berlin.

Berlin står overfor en kamp mot store boligspekulanter, en akutt mangel på rimelige boliger og leiepriser som øker langt utover det gjennomsnittsdama i gata har råd til. Byen har nylig fryst leia på 1,5 millioner hjem de neste fem åra, for å stoppe den ekstreme utviklingen av leieprisene. Men det skremmer ikke profittsøkende utleiere. Ifølge Deutsche Welle har det blitt rutinemessig for utleiere å leie ut med to separate priser i annonsene. Én for nåværende leie, og en skyggeleie i tilfelle retten går tilbake på taket på leie, med tilbakevirkende kraft. Leietakere blir anbefalt å spinke og spare i tilfelle de plutselig må betale. Siden 2018 har Heimstaden kjøpt opp mange tusen leiligheter i Berlin. De fleste i løpet av pandemiåret 2020, og en mega-deal nå i høst hvor selskapet vil kjøpe 3902 leiligheter fordelt på 130 bygninger. Prisen? Over ni milliarder kroner.

«Det har blitt rutine for utleiere å leie ut med to priser.»

Et nytt beboerinitiativ ble oppretta i Berlin i august i år, for å beskytte nåværende beboere og nabolagene fra gentrifisering. Initiativet Fünf Häuser («Fem Hus») har satt søkelys på hvilken trussel store internasjonale selskap er for lokal utleie og sosialt ansvarlig boligpolitikk. Det drives også aktiv mobilisering av leietakere i blokker som er truet med oppkjøp av Heimstaden.

Andelen husholdninger påvirket av dette oppkjøpet er enorm, og mangel på åpenhet i eiendomssektoren gjør det vanskelig å finne ut hvilke boliger det er snakk om. Likevel fortsetter aktivister og beboere å mobilisere, blant annet ved å aksjonere for å få lokale myndigheter til å bruke forkjøpsretten de har. Og de jobber langsiktig – for en by basert på solidaritet og en kultur med sosiale boformer.

Heimstaden truer ikke bare byene våre her hjemme. Dette er en internasjonal kamp mot gentrifisering og spekulasjon i hjemmene våre.

Lyst å lese mer fra Klassekampen?

Bli abonnent

Du kan enkelt registrere deg med

Debatt

Epstein-dokumentene

Konspi­ra­sjons­teorier og virke­lig­hetens verden

I sin spalte om Epstein-dokumentene i Klassekampen 14. februar skriver Åsa Linderborg avslutningsvis at «Aldri har vel ordet konspirasjonsteoretiker runget så tomt som nå. Praten om en global elite er ikke en ‘teori’. Vi har det svart på hvitt i millioner av dokumenter.» Jeg vil på min side heller si tvert imot. Om man kikker litt nøyere på det som kommer fram i Epstein-saken, vises heller de tydelige forskjellene mellom virkelighet og konspirasjonsteorier fram. I konspirasjonsteorienes verden er alle internasjonale organisasjoner, det være seg WTO, FN, WEF, EU etc. etc.

Israel og palestina

Hvorfor står ikke biskopen ty­de­li­gere opp for Palestina?

Sunniva Gylver og Raymond Johansen har begge vært i Palestina etter nyttår og er intervjuet i Klassekampen (5. og 18. februar). Oslobiskopen er mest opptatt av at de kristne palestinere forkynner håp midt i en brutal hverdag, og hun advarer mot de som setter «likhetstegn mellom religion og trøbbel». Hun sier ikke et ord om Israel i intervjuet, men understreker at det er viktig å stå opp for «vår jødiske minoritet» og forsvarer «jøders rett til et trygt hjemland i Det hellige land». Generalsekretæren i Norsk Folkehjelp slår alarm, roper varsko, er fortvilet og forbanna, fordi det pågår et tjuveri foran øyene våre, og Palestina er i ferd med å rives i filler. Han er særlig bekymret for de militante bosetterne som ikke straffes for det de gjør. Han ber om internasjonalt press mot den israelske regjeringen fordi de ønsker å fordrive palestinerne – og gjør det! De siste dagene er Sunniva Gylver sitert på at det er «uheldig» å invitere til en «apartheidfri konsert» i en kirke i Oslo.

Surrogati

Svar til Kamanzi

Natasha Kamanzi (14. februar) mener regulering løser surrogatiens moralske spørsmål. Hun sammenlikner surrogati med krevende og risikofylte jobber, og mener forbud fratar kvinner handlekraft. I min kronikk 13. februar henviste jeg til paralleller mellom surrogati og sexindustri, og hvordan motstanderne av sexkjøpsloven bruker handlekraft som argument. I land der sexkjøp er lovlig, er det ikke nok frivillige tilbydere til å dekke etterspørselen. Markedet kunne ikke eksistert uten trafficking og nød.