Knut Gjerseth Olsen har delt denne artikkelen med deg.

Knut har delt denne artikkelen

Bli abonnent
DebattBoligmarked

Bolig­im­pe­ria­lismen

NY HEIMSTAD? Ivar Tollefsens eiendoms­selskap Heimstaden skal nå etablere seg i Berlin. Her ser vi en hilsen til hushaier i Karl Marx Allee. FOTO: ODD ANDERSEN, AFP/NTB ODD ANDERSENNY HEIMSTAD? Ivar Tollefsens eiendoms­selskap Heimstaden skal nå etablere seg i Berlin. Her ser vi en hilsen til hushaier i Karl Marx Allee. FOTO: ODD ANDERSEN, AFP/NTB ODD ANDERSEN

«Heimstaden» er et av Nordens største boligeiendomsselskap. Mannen bak selskapet, Ivar Tollefsen, er en av Norges rikeste menn. Midt i koronakrisa, når mange har aksjonert for å kreve reduserte husleier, har Tollefsen i stedet kjøpt opp eiendom for mange milliarder. Denne norske utleiehaien har mange historier om uverdige leieforhold, dokumentert på Instagram-kontoen Min_drittleilighet. Nå skal han kjøpe opp tusenvis av nye leiligheter – i Berlin.

Berlin står overfor en kamp mot store boligspekulanter, en akutt mangel på rimelige boliger og leiepriser som øker langt utover det gjennomsnittsdama i gata har råd til. Byen har nylig fryst leia på 1,5 millioner hjem de neste fem åra, for å stoppe den ekstreme utviklingen av leieprisene. Men det skremmer ikke profittsøkende utleiere. Ifølge Deutsche Welle har det blitt rutinemessig for utleiere å leie ut med to separate priser i annonsene. Én for nåværende leie, og en skyggeleie i tilfelle retten går tilbake på taket på leie, med tilbakevirkende kraft. Leietakere blir anbefalt å spinke og spare i tilfelle de plutselig må betale. Siden 2018 har Heimstaden kjøpt opp mange tusen leiligheter i Berlin. De fleste i løpet av pandemiåret 2020, og en mega-deal nå i høst hvor selskapet vil kjøpe 3902 leiligheter fordelt på 130 bygninger. Prisen? Over ni milliarder kroner.

«Det har blitt rutine for utleiere å leie ut med to priser.»

Et nytt beboerinitiativ ble oppretta i Berlin i august i år, for å beskytte nåværende beboere og nabolagene fra gentrifisering. Initiativet Fünf Häuser («Fem Hus») har satt søkelys på hvilken trussel store internasjonale selskap er for lokal utleie og sosialt ansvarlig boligpolitikk. Det drives også aktiv mobilisering av leietakere i blokker som er truet med oppkjøp av Heimstaden.

Andelen husholdninger påvirket av dette oppkjøpet er enorm, og mangel på åpenhet i eiendomssektoren gjør det vanskelig å finne ut hvilke boliger det er snakk om. Likevel fortsetter aktivister og beboere å mobilisere, blant annet ved å aksjonere for å få lokale myndigheter til å bruke forkjøpsretten de har. Og de jobber langsiktig – for en by basert på solidaritet og en kultur med sosiale boformer.

Heimstaden truer ikke bare byene våre her hjemme. Dette er en internasjonal kamp mot gentrifisering og spekulasjon i hjemmene våre.

Lyst å lese mer fra Klassekampen?

Bli abonnent

Du kan enkelt registrere deg med

Debatt

Eldreomsorg

Pårørende roper varsko og ansatte går gråtende hjem

I en rekke medieoppslag har ansatte gått ut og beskrevet eldre på Høyres privatiserte sykehjem, Uranienborghjemmet, som er redde, som ligger i egen urin, eller som i verste fall dør alene og isolert. Vi har hørt historier om ansatte som går gråtende hjem fra nattevakt. Og om hvordan hele 35 ansatte sluttet på ett og samme år. Høyre kaller det gjerne for valgfrihet. Men det er ingen tvil om at de eldre og de ansatte som skal passe på dem, opplever det som utrygghet. I slutten av juni gikk en gruppe pårørende ut med en alvorlig bekymringsmelding. De fortalte om bemanningsflukt, tvungen leggetid rett etter klokken 20, eldre som gikk sultne og manglende tilsyn om natten. Uranienborghjemmet er ett av de fire sykehjemmene som Høyre-byrådet konkurranseutsatte i fjor. Nå drives det av et kommersielt selskap som aldri hadde drevet sykehjem før. Da alarmen gikk og varselet ble offentliggjort, responderte helsebyråden fra Høyre med å be Sykehjemsetaten om å oppdrive en skriftlig redegjørelse fra Smartlegen. Så konkluderte etaten, på rekordtid, med at driften var helt forsvarlig.

Israel

Åpent brev til landets parti­le­dere

Hvorfor er dere så tause om oppfordringen til massemord fra israelske myndigheter? Israels sikkerhetsminister Itamar Ben-Gvir har nylig anmodet om at det bør drepes 30 eller 40 palestinere hver natt i Gaza. Han legger til at palestinere ikke har noe menneskeverd, da de alle bare er menneskedyr. Det er den samme statsråden som nå er ivrig engasjert i monteringen av galger i israelske fengsler til henrettelse av palestinske innsatte. Han ivrer også for å tilrettelegge for at publikum kan få bivåne henrettelsene. FNs generalsekretær har uttrykt sin skarpe fordømmelse og omtalt uttalelsene som forferdelige. Både Frankrike og Tyskland har fulgt opp fordømmelsen. Frankrikes utenriksminister betegner anmodningen fra Ben-Gvir som uakseptabel og umenneskelig. Han har ifølge Filter tilføyet at volden fra israelske bosettere mot palestinerne bør fylle oss alle med avsky. Det er verdt å merke seg at denne kritikken kommer fra to av de landene som hittil hardest har undertrykt kritikk og demonstrasjoner på vegne av Palestina. Men hvor er fordømmelsene fra norske toppolitikere? Er virkelig arbeidet med avgifter på drivstoff og strømstøtte så tidkrevende at det ikke er rom for et tydelig oppgjør med oppfordringer fra israelsk regjeringsnivå til drap, samt støtte til bosettervold? For det kan vel ikke være viljen som svikter?.

Eøs-avtalen

Ingen ny EU-taktikk fra NHO

Anders M. Andersen kommer i Klassekampen 19. august med en merkelig og udokumentert påstand om at NHO ønsker å svekke EØS-avtalen som et skritt mot EU-medlemskap. Det stemmer ikke. Jeg kan berolige alle med at NHO på ingen måte ønsker å svekke EØS-avtalen, verken direkte eller som en omvei til noe annet. For norsk næringsliv er EØS livlinen som sikrer markedsadgangen til Norges viktigste handelspartner. Om lag to tredeler av norsk eksport går til EU-markedet.