Knut Gjerseth Olsen har delt denne artikkelen med deg.

Knut har delt denne artikkelen

Bli abonnent
DebattBoligmarked

Bolig­im­pe­ria­lismen

NY HEIMSTAD? Ivar Tollefsens eiendoms­selskap Heimstaden skal nå etablere seg i Berlin. Her ser vi en hilsen til hushaier i Karl Marx Allee. FOTO: ODD ANDERSEN, AFP/NTB ODD ANDERSENNY HEIMSTAD? Ivar Tollefsens eiendoms­selskap Heimstaden skal nå etablere seg i Berlin. Her ser vi en hilsen til hushaier i Karl Marx Allee. FOTO: ODD ANDERSEN, AFP/NTB ODD ANDERSEN

«Heimstaden» er et av Nordens største boligeiendomsselskap. Mannen bak selskapet, Ivar Tollefsen, er en av Norges rikeste menn. Midt i koronakrisa, når mange har aksjonert for å kreve reduserte husleier, har Tollefsen i stedet kjøpt opp eiendom for mange milliarder. Denne norske utleiehaien har mange historier om uverdige leieforhold, dokumentert på Instagram-kontoen Min_drittleilighet. Nå skal han kjøpe opp tusenvis av nye leiligheter – i Berlin.

Berlin står overfor en kamp mot store boligspekulanter, en akutt mangel på rimelige boliger og leiepriser som øker langt utover det gjennomsnittsdama i gata har råd til. Byen har nylig fryst leia på 1,5 millioner hjem de neste fem åra, for å stoppe den ekstreme utviklingen av leieprisene. Men det skremmer ikke profittsøkende utleiere. Ifølge Deutsche Welle har det blitt rutinemessig for utleiere å leie ut med to separate priser i annonsene. Én for nåværende leie, og en skyggeleie i tilfelle retten går tilbake på taket på leie, med tilbakevirkende kraft. Leietakere blir anbefalt å spinke og spare i tilfelle de plutselig må betale. Siden 2018 har Heimstaden kjøpt opp mange tusen leiligheter i Berlin. De fleste i løpet av pandemiåret 2020, og en mega-deal nå i høst hvor selskapet vil kjøpe 3902 leiligheter fordelt på 130 bygninger. Prisen? Over ni milliarder kroner.

«Det har blitt rutine for utleiere å leie ut med to priser.»

Et nytt beboerinitiativ ble oppretta i Berlin i august i år, for å beskytte nåværende beboere og nabolagene fra gentrifisering. Initiativet Fünf Häuser («Fem Hus») har satt søkelys på hvilken trussel store internasjonale selskap er for lokal utleie og sosialt ansvarlig boligpolitikk. Det drives også aktiv mobilisering av leietakere i blokker som er truet med oppkjøp av Heimstaden.

Andelen husholdninger påvirket av dette oppkjøpet er enorm, og mangel på åpenhet i eiendomssektoren gjør det vanskelig å finne ut hvilke boliger det er snakk om. Likevel fortsetter aktivister og beboere å mobilisere, blant annet ved å aksjonere for å få lokale myndigheter til å bruke forkjøpsretten de har. Og de jobber langsiktig – for en by basert på solidaritet og en kultur med sosiale boformer.

Heimstaden truer ikke bare byene våre her hjemme. Dette er en internasjonal kamp mot gentrifisering og spekulasjon i hjemmene våre.

Lyst å lese mer fra Klassekampen?

Bli abonnent

Du kan enkelt registrere deg med

Debatt

Rødt

Tar ikke Rødt vold på alvor?

Det er ekkelt å se så utrolig mange slå ring om Mímir Kristjánsson etter den type oppførsel han har vist hele Norge at han er i stand til. Han er folkevalgt på Stortinget, og en innbygger har håpet og trodd at Mimir vil gjøre en forskjell for de fattigste. Når folk opplever at forskjellen mellom normale folk og politikere vokser, vokser også desperasjonen, det er ikke rart Kristjánsson har fått spørsmål. At han har svart på det i fylla er heller ikke rart, men det kan ikke unnskyldes. Kristjánsson har ikke dritt seg ut, men truet en person med vold. Han har i sinne sendt gjentagende truende meldinger til et medlem av samfunnet, en som er langt unna både storting og makt. Trusler om vold oppfattes ulikt fra person til person, men mange av oss syns dette er skummelt, og det vekker traumer. Dette er det mange mennesker som minimerer når de hegner om han.

Økonomi

På feil klode

Det er underlig å oppleve at Norges Bank synes å tro at om de hever rentene så vil den globale oljeprisen synke slik at prisstigningen i Norge blir mindre. Banken og jeg har forskjellig opplevelse av hva som skjer når de hever rentene fordi prisene stiger. Da stiger prisene enda mer og banken må igjen heve rentene for å motvirke den prisstigningen de selv er årsak til. Jeg finner fornuft i kloke hoder som sier at ­økonomi ikke egentlig er noen ­vitenskap. Bare forskjellige sett av dogmer og teorier. Felles har de en kultur for å se ut som om de vet hva de snakker om, og at det de vil gjøre er helt nødvendig.

Statens kunstnarstipend

Nytt svar til Jordal

I svar på mitt debattinnlegg ber Ingerid Jordal meg offentleggjere grunngjevinga for stipendkomiteen si innstilling til Statens kunstnarstipend. Det kan høyrest rimeleg ut, men byggjer på ei misforståing av korleis ordninga fungerer. Billedkunstnernes stipendkomité vurderer søknadene fagleg og sjølvstendig, etter retningslinjer fastsett av staten, og sender innstillingar vidare til utvalet til Statens kunstnarstipend som formelt tildeler stipenda. Norske Billedkunstnere (NBK) er sekretariat og skal sørgje for at alle søknader blir behandla likt, slik at det er faglege vurderingar i komiteen som ligg til grunn for innstillingane – ikkje «kameraderi», slik Jordal hevda i sitt første innlegg. Jordals alvorlege og ugrunna påstandar er no reduserte til eit krav om innsyn. Men NBK har ikkje høve til å offentleggjere innstillinga. Ønskjer Jordal innsyn, må ho rette førespurnaden til Statens kunstnarstipend. Jordal skriv at ho har fryst medlemskapet sitt i NBK fordi ho ikkje kan «sponsa stipend til andre», og viser til eigne utgifter til straum, mat og SFO.