Knut Gjerseth Olsen har delt denne artikkelen med deg.

Knut har delt denne artikkelen

Bli abonnent
DebattBoligmarked

Bolig­im­pe­ria­lismen

NY HEIMSTAD? Ivar Tollefsens eiendoms­selskap Heimstaden skal nå etablere seg i Berlin. Her ser vi en hilsen til hushaier i Karl Marx Allee. FOTO: ODD ANDERSEN, AFP/NTB ODD ANDERSENNY HEIMSTAD? Ivar Tollefsens eiendoms­selskap Heimstaden skal nå etablere seg i Berlin. Her ser vi en hilsen til hushaier i Karl Marx Allee. FOTO: ODD ANDERSEN, AFP/NTB ODD ANDERSEN

«Heimstaden» er et av Nordens største boligeiendomsselskap. Mannen bak selskapet, Ivar Tollefsen, er en av Norges rikeste menn. Midt i koronakrisa, når mange har aksjonert for å kreve reduserte husleier, har Tollefsen i stedet kjøpt opp eiendom for mange milliarder. Denne norske utleiehaien har mange historier om uverdige leieforhold, dokumentert på Instagram-kontoen Min_drittleilighet. Nå skal han kjøpe opp tusenvis av nye leiligheter – i Berlin.

Berlin står overfor en kamp mot store boligspekulanter, en akutt mangel på rimelige boliger og leiepriser som øker langt utover det gjennomsnittsdama i gata har råd til. Byen har nylig fryst leia på 1,5 millioner hjem de neste fem åra, for å stoppe den ekstreme utviklingen av leieprisene. Men det skremmer ikke profittsøkende utleiere. Ifølge Deutsche Welle har det blitt rutinemessig for utleiere å leie ut med to separate priser i annonsene. Én for nåværende leie, og en skyggeleie i tilfelle retten går tilbake på taket på leie, med tilbakevirkende kraft. Leietakere blir anbefalt å spinke og spare i tilfelle de plutselig må betale. Siden 2018 har Heimstaden kjøpt opp mange tusen leiligheter i Berlin. De fleste i løpet av pandemiåret 2020, og en mega-deal nå i høst hvor selskapet vil kjøpe 3902 leiligheter fordelt på 130 bygninger. Prisen? Over ni milliarder kroner.

«Det har blitt rutine for utleiere å leie ut med to priser.»

Et nytt beboerinitiativ ble oppretta i Berlin i august i år, for å beskytte nåværende beboere og nabolagene fra gentrifisering. Initiativet Fünf Häuser («Fem Hus») har satt søkelys på hvilken trussel store internasjonale selskap er for lokal utleie og sosialt ansvarlig boligpolitikk. Det drives også aktiv mobilisering av leietakere i blokker som er truet med oppkjøp av Heimstaden.

Andelen husholdninger påvirket av dette oppkjøpet er enorm, og mangel på åpenhet i eiendomssektoren gjør det vanskelig å finne ut hvilke boliger det er snakk om. Likevel fortsetter aktivister og beboere å mobilisere, blant annet ved å aksjonere for å få lokale myndigheter til å bruke forkjøpsretten de har. Og de jobber langsiktig – for en by basert på solidaritet og en kultur med sosiale boformer.

Heimstaden truer ikke bare byene våre her hjemme. Dette er en internasjonal kamp mot gentrifisering og spekulasjon i hjemmene våre.

Lyst å lese mer fra Klassekampen?

Bli abonnent

Du kan enkelt registrere deg med

Debatt

Rødt

En stemme på Rødt er en stemme mot EUs 4. energi­mar­keds­pakke

I Klassekampen 22. august etterlyses det enkle setninger fra Rødt om EUs fjerde energimarkedspakke. Her kommer det: En stemme på Rødt er en stemme mot EUs fjerde energimarkedspakke. Vi har for lengst gitt en klar garanti for at Rødt ikke kommer til å stemme for noen av rettsaktene i fjerde energimarkedspakke og utfordret de andre partiene som har vært mot til å signere på den samme garantien. Rødt kan du være trygg på. Rødt-leder Marie Sneve Martinussen varslet allerede i april, i en tale til landsstyret, som Rødts første krav til et flertall avhengig av våre stemmer etter valget, at vi vil sikre mer kontroll over krafta. Hun pekte på både makspris på strøm og et oppgjør med strømbørsen, nei til fjerde energimarkedspakke, avgiftskutt på strømregninga og målrettede tiltak som sikrer næringslivet rimelig kraft. Vi har sagt at vi vil ha en samarbeidsavtale som forplikter regjeringa og flertallet i viktige saker, slik at vi ikke fortsetter med at regjeringa gjør opp budsjettet på venstresida og kjører politisk slalåm og vender seg til høyre resten av året. Her blir kraftpolitikken avgjørende, og det blir også andre saker som er viktige for folk og for Norge nå.

Litteratur i skolen

Felles­skolen er for alle

Grethe Fatima Syéds svar (Klassekampen 26. august) på vårt innlegg om litteratur i skolen (22. august) viser at debatten stikker dypere enn først antatt. Den handler tilsynelatende om en uenighet om skolens oppgave. Hun skriver at det «ser ut som om Bakken og co mener at det et menneske ikke opplever på skolen, kan det ikke møte noe annet sted». Det mener vi selvsagt ikke.

Rettssikkerhet

Kanarifugl i retts­sta­ten

Rettsstaten er en sinnrik innretning som består av utallige møtepunkter og konfliktflater, ikke minst i forvaltningen. Hvilken beredskap har vi når sikkerhetsgarantiene svikter? Det var dette som skjedde i trygdeskandalen i 2019. 80 mennesker sonet fengselsstraffer uten å ha gjort noe galt. Minst 8000 fikk uriktige krav om å betale tilbake støtte de hadde fått. De ble dømt for trygdesvindel fordi Nav, politi og rettsvesenet hadde tolket loven feil. Antageligvis er mange flere berørt.