Leder

Ikke vår greie

Bjørgulv Braanen
  • József Váradi i det ungarske lavprisselskapet Wizz Air sier til Dagens Næringsliv at «fagforeninger er ikke min greie». Hans «forretningsmodell» har lange historiske tradisjoner. Da industrikapitalismen brøt fram på 1800-tallet, fantes det ikke fagforeninger, og vilkårene for arbeiderne og deres familier ble stadig verre. Etter hvert som arbeiderbevegelsen vokste fram, ble de sosiale forholdene forbedret. Spesielt tøff har kampen vært i USA. På 1930-tallet ble organisasjons- og streikeretten sikret, men etter krigen, med Taft-Hartley-loven, ble fagbevegelsens kampmidler kraftig beskåret. Et avgjørende nederlag kom da president Ronald Reagan sparket 13.000 streikende flygeledere i 1981.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Leder

En varm humanist

I 1905 valgte et stort flertall av det norske folk danske prins Carl til konge i en folkeavstemning. Dermed fikk vi også monarki som styreform for den nye, selvstendige nasjonen. Også kjente republikanere som Bjørnstjerne Bjørnson, Arne Garborg og Fridtjof Nansen oppfordret folk til å stemme for den danske prinsen, fordi de mente det ville bidra til nasjonalt samhold og ro. Prins Carl hadde familiebånd til datidas stormakter, som var en fordel. Dessuten var det fornuftig med en samlende figur for et purungt land, mente de. Den taktiske monarkismen disse republikanerne sto for, lever fortsatt i beste velgående.

Mari Skurdal

Må komme alle til gode

Finansminister Jens Stoltenberg skriver i en kronikk i Aftenposten et forsvar for handlingsregelen, som vi helhjertet slutter oss til. I en tid der det framstilles som at Norge er blitt for rikt, og i forlengelsen at nordmenn har blitt sedate og tiltaksløse, sier Stoltenberg at det er bra at oljeformuen også kommer dagens generasjon til gode. Han påpeker at Norge er blant landene i verden med flest mennesker i arbeid, og at norske arbeidere er mer produktive enn i de fleste andre land. Selv om vi har bygget opp en enorm formue, så flyter vi ikke på fettet. Da skal det også bare mangle om vi ikke bruker av avkastningen for å skape et godt samfunn. Norsk forvaltning skiller seg fra andre oljeland, hvor pengene sluses til private selskaper.

Mari Skurdal

Hestene bites

Siden 1969 har statlig mediestøtte sikret levende avismangfold i hele landet. Klassekampen er blant avisene som mottar direkte produksjonsstøtte, i likhet med Dagen, Vårt Land, Nationen, Morgenbladet og Dagsavisen. Lenge mottok Vårt Land og Dagsavisen mest støtte, fordi de var avisene med høyest opplag. De siste årene har vår vekst ført til at Klassekampen i dag mottar mest. Støtta vokser likevel ikke inn i himmelen. I 2022 innførte regjeringen to begrensninger på hvor mye støtte en avis kan få.

Mari Skurdal