På latin betyrpersona maske, og spørsmålet om hvilke masker folk bærer står sentralt i Ingmar Bergmans filmklassiker fra 1966. Når den store skuespillerinnen Elisabet Vogler slutter å snakke, blir hun sendt til et sommerhus med pleieren Alma, en pen og undrende kvinne som for første gang i livet møter en person som bare lytter. Alma prater som en foss, legger ut om sine mest intime opplevelser, men oppdager snart at den forståelsen hun leste inn i Elisabet er annerledes enn hun først trodde. Almas idé om den store og dypsindige kunstnersjelen ender i skuffelse og tvil om egen identitet.
På Det Norske Teatret har Ingmar Bergmans «Persona» blitt en stram forestilling:
Når maskene faller
