For ti år siden ga Jo Eggen forfatterskapet en ny vending. Utgivelsen av «Stavkirkedikt» varslet en annen måte å organisere diktene på, rundt navngitte hus eller geografiske størrelser. Eggens politiske engasjement og brede litterære orientering er riktignok gjenkjennelig. Men hva skjer når man former poesien rundt konkrete opplevelser, enten de er knyttet til stavkirker, til europeiske øyer i «Øydikt» (2013), eller irske ruiner, som i «Ruindikt» (2017)?
Naboer: Jo Eggens nye bok inneholder lærerike, komplekse dikt om Sverige.
Hvitt, svart, grønt
