Leder

Utilsiktet

Mari Skurdal
  • Det er ikke alltid lett å overskue hvordan politiske beslutninger vil virke mange år fram i tid. Noen ganger forandrer forutsetningene for vedtak seg, eller nye momenter dukker opp. Barnehagereformen er ett eksempel. Den ga en formidabel og nødvendig utbygging og er en av de store, sosiale reformene i vår tid. Samtidig ble kompromisset utformet i en tid da de fleste private barnehagene var små og ideelle, i sterk kontrast til dagens gigantselskaper. Etter hvert som barnehagekonsernene har vokst, har den politiske venstresida diskutert hvordan det offentlige kan lovregulere profittuttak i barnehagesektoren, slik at barnehagepengene kommer barna til gode, ikke eierne.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Leder

Urimelig

EUs tolløkninger for ferrolegeringer må ses som et uttrykk for den globale handelskrigen som ble startet av Donald Trump. Målet med tiltaket er å beskytte egen industri, som produserer til høyere kostnader enn Kina og India. Europa skal i større grad være selvforsynt. Det spesielle med vedtaket er at Norge og Island ifølge EU ikke inngår i det Europa som skal sikre sin selvforsyning. Tidligere var det sjelden store problemer i handelspolitikken mellom EU og EØS. Norge har hatt tollfrihet for industrivarer i over 50 år – lenge før EØS-avtalen. Endringen i EU-systemet skjedde etter brexit i 2016.

Bjørgulv Braanen

Malurt i VM-begeret

Det norske herrelandslaget i fotball har kvalifisert seg til VM for første gang på 28 år, og det attpåtil med det høyeste målsnittet i noen europeisk VM-kvalifisering. Herrelandslaget har gode enkeltspillere og framstår også som et sammensveiset og samspilt lag. Spillerne og apparatet rundt oser av humør, glede og selvtillit. Sånn kan fotballen være på sitt beste. Det er bare å håpe at spillerne holder formen fram til neste sommer, da VM går av stabelen i USA, Canada og Mexico. Politikken som omslutter neste års VM, er det dessverre liten grunn til å glede seg over.

Mari Skurdal

En god start

Tanken om at folk skal kunne eie sin egen bolig, har vært sentral i utviklingen av norsk boligpolitikk. Fortsatt eier de fleste boligen de bor i. Samtidig blir vi stadig flere på leiemarkedet. I 2024 bikket antallet nordmenn som leier, én million. I Oslo er 30 prosent av husstandene leietakere. Med galopperende boligpriser blir det stadig vanskeligere å komme inn på boligmarkedet i storbyene.

Anna Krokene