Dagboka

Larry

  • Jeg er veldig fan av serieskaper og komiker Larry David. Han står blant annet bak Seinfeld og serien der han spiller seg selv – eller slik han skulle ønske han kunne være dersom han var immun mot sosiale konvensjoner – «Curb your enthusiasm». Serien tilbyr ti sesonger med herlig pute-tv, der konseptet er: Hva hvis du sa alt du tenkte og mente hele tida, til punkt og prikke? nn Larry havner i de kjipeste situasjoner fordi han nekter å spille med på de av samfunnets normer og regler som han finner tullete. Han havner i de mest absurde situasjoner, blir lagt for hat av utrolig mange mennesker og får få seire selv. Når det er sagt, tror jeg de fleste finner plottet pirrende. Det hadde vært sjukt deilig å konfrontere normer og uttalelser man selv finner absurde. nn På den andre siden, som man skriver i norskstilene, viser Larry ofte fram en ydmyk side. Han klarer faktisk å forene den diametrale motsetningen: total opposisjon til alt og alle og ydmykhet på to måter. Én: Han er jo egentlig en fin fyr som forsøker å gjøre det rette, men ikke alltid klarer det og ender i trass. To: Han er ikke redd for å si at han ikke vet eller ikke forstår, og er interessert i å lære. nn Slik jeg oppfatter serien, er det ikke total opposisjon mot normer som er målet, men total opposisjon mot selvhøytideligheten. Serien og serieskaperen tar seg selv lite høytidelig. De fronter heller et oppgjør med vår arroganse. nn Vi må for alt i verden ikke tenke at karakteren Larry David er idealet, men jeg tenker det er to ting vi kan lære av ham. Det ene er å tørre å konfrontere litt mer uten å fremmedgjøre alle rundt oss. Det andre, og det klart viktigste, tørre å innrømme at vi ikke vet, ikke skjønner og er interessert i å lære.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Dagboka

Fårikål

I går var det fårikålens dag, og også i dag er det lov å ete fårikål. Det er som kjent Noregs nasjonalrett, trass i at ordet «får» ikkje er eit vanleg ord i norske dialektar. Arne Garborg meinte at lam-i-kål var eit betre omgrep og nytta det. Det seier kanskje noko om den norske matarven at våre nasjonalrettar er rettar som også er vanlege i andre land og dessutan ikkje særleg gamle. I 2014 svarte 45 prosent av nordmenn at dei såg på fårikål som nasjonalretten vår, medan 36 prosent svarte kjøtkaker. Variantar av begge deler finst i mange land. Då er det kulare med den islandske hákarlen, altså fermentert håkjerring. Det er håkjerring også i Noreg, og det er blant dei dyra som blir eldst.

Solhatt

Nå går det mot mørkere tider, på konkret og metaforisk vis. For det første, helt konkret, er årets høstjevndøgn overstått. Det er det døgnet i september når dag og natt er like lange, på hele jorda. Og deretter, for oss som bor langt nord i verden, blir antallet timer med dagslys kortere, til dagene er helt ulidelig korte. Jevne forhold mellom sol og skygge er sjelden, og overskygges altså fort nok av den sedvanlige ujevnhet, også metaforisk. På nrk.no var den tidligere toppdiplomaten Terje Rød-Larsen i går avbildet. Han satt i solhatt, utenfor villaen han eier på øya Paxos i Hellas.

Drepende

Den delvis statseide våpenfabrikken Nammo på Raufoss demonstrerte nylig siste nytt innen norskproduserte angrepsdroner, svært dødelige sådan. Blant mediene som var invitert, var Forsvarets Forum, som i tekst og bilder skildrer hvor presist disse dronene treffer en sivil kassevogn. Bang – og den sprenges til mange små metallfraksjoner. At Norge er en stor våpeneksportør, er kjent, men det grusomme med de stadig mer avanserte våpnene kommer nå ekstra tydelig fram. Nammo har utviklet Norges første angrepsdrone, en såkalt FPV-modell, som betyr at det er kamera på dronen. Dronepiloten kan fra lang avstand følge og styre dens drepende ferd mot målet. Disse dronene kan påmonteres ulike stridshoder, som kan «ta ut» pansrede kjøretøy eller ødelegge stillinger der soldater har forsøkt å holde seg skjult.