Dagboka

Larry

  • Jeg er veldig fan av serieskaper og komiker Larry David. Han står blant annet bak Seinfeld og serien der han spiller seg selv – eller slik han skulle ønske han kunne være dersom han var immun mot sosiale konvensjoner – «Curb your enthusiasm». Serien tilbyr ti sesonger med herlig pute-tv, der konseptet er: Hva hvis du sa alt du tenkte og mente hele tida, til punkt og prikke? nn Larry havner i de kjipeste situasjoner fordi han nekter å spille med på de av samfunnets normer og regler som han finner tullete. Han havner i de mest absurde situasjoner, blir lagt for hat av utrolig mange mennesker og får få seire selv. Når det er sagt, tror jeg de fleste finner plottet pirrende. Det hadde vært sjukt deilig å konfrontere normer og uttalelser man selv finner absurde. nn På den andre siden, som man skriver i norskstilene, viser Larry ofte fram en ydmyk side. Han klarer faktisk å forene den diametrale motsetningen: total opposisjon til alt og alle og ydmykhet på to måter. Én: Han er jo egentlig en fin fyr som forsøker å gjøre det rette, men ikke alltid klarer det og ender i trass. To: Han er ikke redd for å si at han ikke vet eller ikke forstår, og er interessert i å lære. nn Slik jeg oppfatter serien, er det ikke total opposisjon mot normer som er målet, men total opposisjon mot selvhøytideligheten. Serien og serieskaperen tar seg selv lite høytidelig. De fronter heller et oppgjør med vår arroganse. nn Vi må for alt i verden ikke tenke at karakteren Larry David er idealet, men jeg tenker det er to ting vi kan lære av ham. Det ene er å tørre å konfrontere litt mer uten å fremmedgjøre alle rundt oss. Det andre, og det klart viktigste, tørre å innrømme at vi ikke vet, ikke skjønner og er interessert i å lære.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Dagboka

PR-seier

Stillheten da First House mandag annonserte at tidligere helseminister Ingvild Kjerkol er hyra inn som helselobbyist, var øredøvende. Jo da, Vedum knirket litt om at det er trist. Mímir Kristjánsson leverte noen saftige gloser. SV vil ha lobbyregister i løpet av de neste fire årene. Men med unntak proforma kritikk, ble det fort stille fra makt og media. Noe har skjedd. Da flere Ap-rådgivere gikk til i First House i 2014, reagerte partileder Støre sterkt: «Disse menneskene påtar seg verv og får innsikt, kunnskap og bekjente.

Hærtatt

Med et rykende ferskt forsvarsbudsjett i lomma er sjefen for Hæren, Lars Lervik, på USAs største våpen- og innovasjonsmesse. Med på turen er også ledelsen i Forsvarsmateriell og Forsvarsdepartementet, samt en rekke norske leverandører til forsvarsindustrien. Her er 44.000 deltakere fra 92 land. Siste nytt av militær utstyr, alt fra våpen via helikopter til bekledning og avansert elektronisk samband, blir presentert. Mange av dem som er på shopping, har klare planer om å styrke sitt lands forsvar. Overfor Forsvarets Forum, som også er med på messa, uttrykker Lervik nøkternhet. «Jeg er opptatt av hva som kan brukes og som fungerer en vinterdag i Finnmark», sier han.

Fordom

Jeg innrømmer det: jeg har fordommer mot grunneiere. Tankene går raskt til en eller annen konflikt, smålige nabokrangler, for eksempel, eller innskrenkning av allemannsretten. Et kjapt Google-søkgir treff på avistitler som «Grunneier har hyret advokat» og «Grunneier har satt opp dette skiltet ned til badeplassen» (fotobeskrivelse: skilt som fremstiller fotgjengere, med stort rødt kryss over, og påskriften PRIVAT). Slike overskrifter har lagret seg i underbevisstheten min, og gjort at jeg umiddelbart assosierer grunneiere med noe negativt. Men denne helga hadde jeg en opplevelse som vil endre assosiasjonen til det positive, for all overskuelig fremtid. Sammen med tovenninner var jeg på fjelltur i Sykkylven-området i på Sunnmøre. Da vi hadde parkert bilen på utfartsparkeringen, kom det en høy og hengslete fyr i 60-årene ruslende opp på parkeringa i full rødsvart Norrøna-mundur, den typen Goretex-klær brukt av beinharde fjellklatrere på 80- og 90-tallet. «Nå får vi voksenkjeft» tenkte jeg, og stålsatte meg. Så feil kan man ta.