Dagboka

Larry

  • Jeg er veldig fan av serieskaper og komiker Larry David. Han står blant annet bak Seinfeld og serien der han spiller seg selv – eller slik han skulle ønske han kunne være dersom han var immun mot sosiale konvensjoner – «Curb your enthusiasm». Serien tilbyr ti sesonger med herlig pute-tv, der konseptet er: Hva hvis du sa alt du tenkte og mente hele tida, til punkt og prikke? nn Larry havner i de kjipeste situasjoner fordi han nekter å spille med på de av samfunnets normer og regler som han finner tullete. Han havner i de mest absurde situasjoner, blir lagt for hat av utrolig mange mennesker og får få seire selv. Når det er sagt, tror jeg de fleste finner plottet pirrende. Det hadde vært sjukt deilig å konfrontere normer og uttalelser man selv finner absurde. nn På den andre siden, som man skriver i norskstilene, viser Larry ofte fram en ydmyk side. Han klarer faktisk å forene den diametrale motsetningen: total opposisjon til alt og alle og ydmykhet på to måter. Én: Han er jo egentlig en fin fyr som forsøker å gjøre det rette, men ikke alltid klarer det og ender i trass. To: Han er ikke redd for å si at han ikke vet eller ikke forstår, og er interessert i å lære. nn Slik jeg oppfatter serien, er det ikke total opposisjon mot normer som er målet, men total opposisjon mot selvhøytideligheten. Serien og serieskaperen tar seg selv lite høytidelig. De fronter heller et oppgjør med vår arroganse. nn Vi må for alt i verden ikke tenke at karakteren Larry David er idealet, men jeg tenker det er to ting vi kan lære av ham. Det ene er å tørre å konfrontere litt mer uten å fremmedgjøre alle rundt oss. Det andre, og det klart viktigste, tørre å innrømme at vi ikke vet, ikke skjønner og er interessert i å lære.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Dagboka

Til info

I 1989 skrev Richard Wurman om den uroa folk føler på når man blir overveldet av informasjon og data som later til å være nyttig og skaper en avstand mellom det vi vet og det vi tror vi burde vite. Han eksemplifiserte med at en helt vanlig avisutgave av The New York Times inneholder mer informasjon enn det en person på 1700-tallet fikk med seg i løpet av et helt liv. Denne utviklingen medbringer «informasjonsangst». Det er jo ikke så overraskende – og mest sannsynlig enda mer ekstremt i dag enn på 1980-tallet. Tenk bare på hvor mye informasjon man får på en helt vanlig dag. Fra morgen til kveld sjekker man oppdateringer om siste politiske utspill, stormaktsretorikk, beste triks for å gå ned i vekt, psykologisk forankrede familieråd eller nyeste forskning på hvor sunt brød egentlig er. Wurmans takeaway er at man blir nødt til å organisere all den informasjonen man utsettes for og sile ut det man finner unyttig. Men hvordan gjør man det? Gjennom algoritmer, kunstig intelligens eller skjermfrie tidslommer? Ifølge Medietilsynet har unge med tida blitt stadig mer sårbare for påvirkning fra desinformasjon, algoritmer og sjangerforvirring, og nyhetstretthet er et fenomen som vokser blant unge.

Hysj

Blant årets budsjettvinnere er en etat vi vet lite om, og de vil heller ikke at vi skal ha særlig innsikt. Forsvarets Etterretningstjeneste får økt sitt budsjett fra 4,8 milliarder til drøyt 5,2 milliarder kroner. Pengene skal brukes til å øke antallet ansatte og til bedre teknologi. Økt etterretning og trusselvurdering er prioritert. Vardø og Vadsø i Finnmark er blant landets største forsvarskommuner, takket være E-tjenesten. Selv ikke ordførerne vet hvor mange som jobber på de lukkede stasjonene, men det dreier seg om flere hundre. Slike E-stasjoner befinner seg i all hemmelighet flere steder i landet.

Jobbtabbe

Regjeringa kuttar i inntektsskatten og vil med det gjera det meir attraktivt å jobba. «Kutta er i tråd med arbeidslinja», sa Jonas Gahr Støre då han blei spurd ut om neste års budsjett. Han håpar ein hundrelapp mindre i skatt i månaden (som folk med 700.000 kroner i året får) vil få fleire til å jobba meir. Det er ikkje tvil om at arbeidslinja er populær i regjeringa om dagen. Det kom forresten sterkt til uttrykk eit par dagar før statsbudsjettet blei lagt fram. Då helseminister og Ap-nestleiar Jan Christian Vestre fortalde pressa at han snart skal bli pappa, blei han sitert på følgande: «Jeg kommer ikke til å trappe ned jobben. Jeg liker å jobbe mye, og jeg har mye ugjort» (Jada, han sa mykje anna også, han skulle stilla opp i heimen og ta pappaperm, men det var dette som stod igjen i den vesle NTB-notisa). For eigen del hadde eg ein dårleg dag på jobben tysdag, då det viktige statsbudsjettet kom.