Dagboka

Larry

  • Jeg er veldig fan av serieskaper og komiker Larry David. Han står blant annet bak Seinfeld og serien der han spiller seg selv – eller slik han skulle ønske han kunne være dersom han var immun mot sosiale konvensjoner – «Curb your enthusiasm». Serien tilbyr ti sesonger med herlig pute-tv, der konseptet er: Hva hvis du sa alt du tenkte og mente hele tida, til punkt og prikke? nn Larry havner i de kjipeste situasjoner fordi han nekter å spille med på de av samfunnets normer og regler som han finner tullete. Han havner i de mest absurde situasjoner, blir lagt for hat av utrolig mange mennesker og får få seire selv. Når det er sagt, tror jeg de fleste finner plottet pirrende. Det hadde vært sjukt deilig å konfrontere normer og uttalelser man selv finner absurde. nn På den andre siden, som man skriver i norskstilene, viser Larry ofte fram en ydmyk side. Han klarer faktisk å forene den diametrale motsetningen: total opposisjon til alt og alle og ydmykhet på to måter. Én: Han er jo egentlig en fin fyr som forsøker å gjøre det rette, men ikke alltid klarer det og ender i trass. To: Han er ikke redd for å si at han ikke vet eller ikke forstår, og er interessert i å lære. nn Slik jeg oppfatter serien, er det ikke total opposisjon mot normer som er målet, men total opposisjon mot selvhøytideligheten. Serien og serieskaperen tar seg selv lite høytidelig. De fronter heller et oppgjør med vår arroganse. nn Vi må for alt i verden ikke tenke at karakteren Larry David er idealet, men jeg tenker det er to ting vi kan lære av ham. Det ene er å tørre å konfrontere litt mer uten å fremmedgjøre alle rundt oss. Det andre, og det klart viktigste, tørre å innrømme at vi ikke vet, ikke skjønner og er interessert i å lære.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Dagboka

Taletid

Stavanger Aftenblad har telt opp kor mange gongar representantane i bystyret i Stavanger har vore på talarstolen i år og har avdekka store forskjellar mellom politikarane. Kort oppsummert viser oppteljinga: I gjennomsnitt er 38 av 67 bystyremedlemmar på talarstolen i kvart møte, tre politikarar frå Raudt, MDG og Venstre har halde flest innlegg, mens elleve politikarar ikkje har halde innlegg i år. Statsvitar Svein Tuastad ved Universitetet i Stavanger tar til orde for å slanka bystyret. Bystyret i Stavanger er stort samanlikna med mange andre kommunar. Men er taletid eit godt mål for korleis bystyret bør dimensjonerast? Bystyresalen vitnar om representasjon. Om Ap i Stavanger helst sender den karismatiske gruppeleiaren på talarstolen, mens fem andre Ap-politikarar har blitt sittande i ro, så er vel ikkje det nødvendigvis eit problem? Det kan vel tenkast at dei fem «tause» politikarane har andre kvalitetar som ei bystyregruppe også bør ha? Forhåpentlegvis gir dei stille politikarane innspela sine i andre kanalar og fora. Å vera bystyrerepresentant handlar om meir enn å gi frå seg innlegg og replikkar i bystyresalen ein gang i månaden. Stavanger er nyleg slått saman med Finnøy og Rennesøy.

Målrettet

Forslaget om aldersgrense på sosiale medier skal bli «mer målrettet», skrev regjeringen i en pressemelding i går. Det vil si at spill og meldingstjenester også kan rammes av 16-årsgrensa, ikke kun sosiale medier. Spørsmålet om hvordan aldersgrensa skal håndheves, forblir ubesvart. Eller, faktaboksen i pressemeldingen svarer kanskje på det: «Det skal være opp til tilbyderne å finne gode løsninger for aldersverifisering.» Med andre ord skal selskapene – som eier og tjener på plattformene regjeringen anser som såpass skadelige at det trengs lovendring – få ansvaret og tilliten til å håndheve forbudet. Aldersverifisering skal oppfylle personvernkrav, står det videre. Skal også det være opp til tilbyderne å finne gode løsninger for? I Australia, det første landet til å innføre aldersgrense, finnes det flere løsninger. Ved ID-verifisering skanner plattformene passet til brukerne for å verifisere alder.

KI, du?

Hva driver utviklingen av kunstig intelligens (KI), og byggingen av datasentre Norge rundt? Du. Det inntrykket skapes i en NRK-artikkel som inneholder tvilsomme påstander. Det hevdes at «alle» vil ha KI, mange bruker det «nærmest hemningsløst», og «vår egen bruk av KI [har] mye av skylda for disse datasentrene». De to første påstandene mangler kildebelegg, og den siste «bekreftes» av daglig leder i Norsk datasenterindustri. Det er som å spørre en pølsemaker om han tror folk vil ha pølser. Det er riktig at bruken øker. Ifølge SSB har 69 prosent mellom 16 og 79 år brukt KI. Det er ikke «alle», selv ikke gjengitt med hermetegn.