Dagboka

Larry

  • Jeg er veldig fan av serieskaper og komiker Larry David. Han står blant annet bak Seinfeld og serien der han spiller seg selv – eller slik han skulle ønske han kunne være dersom han var immun mot sosiale konvensjoner – «Curb your enthusiasm». Serien tilbyr ti sesonger med herlig pute-tv, der konseptet er: Hva hvis du sa alt du tenkte og mente hele tida, til punkt og prikke? nn Larry havner i de kjipeste situasjoner fordi han nekter å spille med på de av samfunnets normer og regler som han finner tullete. Han havner i de mest absurde situasjoner, blir lagt for hat av utrolig mange mennesker og får få seire selv. Når det er sagt, tror jeg de fleste finner plottet pirrende. Det hadde vært sjukt deilig å konfrontere normer og uttalelser man selv finner absurde. nn På den andre siden, som man skriver i norskstilene, viser Larry ofte fram en ydmyk side. Han klarer faktisk å forene den diametrale motsetningen: total opposisjon til alt og alle og ydmykhet på to måter. Én: Han er jo egentlig en fin fyr som forsøker å gjøre det rette, men ikke alltid klarer det og ender i trass. To: Han er ikke redd for å si at han ikke vet eller ikke forstår, og er interessert i å lære. nn Slik jeg oppfatter serien, er det ikke total opposisjon mot normer som er målet, men total opposisjon mot selvhøytideligheten. Serien og serieskaperen tar seg selv lite høytidelig. De fronter heller et oppgjør med vår arroganse. nn Vi må for alt i verden ikke tenke at karakteren Larry David er idealet, men jeg tenker det er to ting vi kan lære av ham. Det ene er å tørre å konfrontere litt mer uten å fremmedgjøre alle rundt oss. Det andre, og det klart viktigste, tørre å innrømme at vi ikke vet, ikke skjønner og er interessert i å lære.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Dagboka

Arendal

I andre halvdel av attenhundretalet var Arendal truleg den største sjøfartsbyen i Norden, og store delar av den norske handelsflåten var styrt herifrå. På dette tidspunktet var Noreg den tredje viktigaste sjøfartsnasjonen etter Storbritannia og USA, så Arendal var ein rik og mektig by. Seinare gjekk det nedover, og byen mista statusen sin. Etter 120 år i bakevja skulle det endeleg snu då Mette-Marit sin eldre bror Per Høiby kom på ideen om å leggje den norske varianten av det svenske lobbytreffet Almedalsveckan til byen. No kan folketalet stige med så mykje som tohundretusen menneske den andre veka i august kvart år. Det er ikkje så lett å bli klok på kva Arendalsuka eigentleg er, sjølv om eg har vore der kvart år i snart ti år. Truleg er Arendal den staden i verda eg har vore lengst utan å ha budd. Frå nærast kvar einaste kommune i Noreg kjem det folkevalde, byråkratar, offentleg tilsette og konsulentar i alle moglege selskap og føretak.

Diplomati

Fredag godkjente det amerikanske senatet Michael Kavoukjian som ny ambassadør til Norge. Kavoukjian er advokat med bakgrunn fra CIA, har norsk mor og armensk far, og ble foreslått som ambassadør av Trump i fjor. Han har gjennom mange år gitt store pengegaver til det republikanske partiet, i 2024 over sju millioner kroner. I en høring i Sentatets utenrikskomité i mai sa Kavoukjian at noe av det første han ville gjøre dersom han ble ambassadør til Norge, er å sette seg på et fly til Kirkenes og ha møter med norske forsvarstopper for å snakke om russisk og kinesisk aktivitet ved den norsk-russiske grensa og i Arktis, noe han mente ville sende et tydelig signal. Trump-utnevnte ambassadører har skapt kontroverser i flere europeiske land den siste tida. I Frankrike har USAs ambassadør Charles Kushner, faren til Trumps svigersønn, blitt kalt inn på teppet av franske myndigheter som mener han har blandet seg inn i fransk innenrikspolitikk gjennom kommentarer på X. I Belgia har ambassadør Bill White fått liknende kritikk for å ha beskyldt belgiske myndigheter for antisemittisme i forbindelse med etterforskingen av tre jødiske rabbinere for å ha drevet omskjæring, som ifølge belgisk lov kun kan utføres av leger. Også i Polen, Luxembourg og Tyrkia har Trump-utnevnte ambassadører skapt bølger i det diplomatiske miljøet.

Meta-bot

En dommer i den amerikanske delstaten New Mexico har idømt selskapet Meta en bot tilsvarende over fem milliarder norske kroner for at Facebook og Instagram har bidratt til psykisk skade og seksuell utnytting av barn. Dommeren sammenlikner dem med en forurensende fabrikk, og mener plattformenes design er skadelig for allmennheten. Dommen er en del av en todelt rettssak, der en jury allerede har funnet Meta skyldig i å bryte delstatens lovverk ved å holde risikoen ved bruk av plattformene skjult for tenåringer. I den siste kjennelsen konkluderer dommeren med at Metas design har bidratt til å forverre det han kaller en krise for barn og unges psykiske helse i delstaten, der selvmord har blitt blant de vanligste dødsårsakene blant unge. Dommeren mener også at Meta-plattformenes design har gjort barn mer tilgjengelige for overgripere. Dommen pålegger også Meta å fjerne tellingen av «likes» for brukere under 18, å slå av varsler for disse brukerne nattetid, og sette grenser for hvor mange timer de kan bruke plattformene hver måned. Meta er uenig i dommen og har varslet at de kommer til å anke den. Samtidig har selskapet fått flere tusen liknende søksmål mot seg i andre amerikanske delstater.