Dagboka

Larry

Linnea Skare Oskarsen
  • Jeg er veldig fan av serieskaper og komiker Larry David. Han står blant annet bak Seinfeld og serien der han spiller seg selv – eller slik han skulle ønske han kunne være dersom han var immun mot sosiale konvensjoner – «Curb your enthusiasm». Serien tilbyr ti sesonger med herlig pute-tv, der konseptet er: Hva hvis du sa alt du tenkte og mente hele tida, til punkt og prikke? nn Larry havner i de kjipeste situasjoner fordi han nekter å spille med på de av samfunnets normer og regler som han finner tullete. Han havner i de mest absurde situasjoner, blir lagt for hat av utrolig mange mennesker og får få seire selv. Når det er sagt, tror jeg de fleste finner plottet pirrende. Det hadde vært sjukt deilig å konfrontere normer og uttalelser man selv finner absurde. nn På den andre siden, som man skriver i norskstilene, viser Larry ofte fram en ydmyk side. Han klarer faktisk å forene den diametrale motsetningen: total opposisjon til alt og alle og ydmykhet på to måter. Én: Han er jo egentlig en fin fyr som forsøker å gjøre det rette, men ikke alltid klarer det og ender i trass. To: Han er ikke redd for å si at han ikke vet eller ikke forstår, og er interessert i å lære. nn Slik jeg oppfatter serien, er det ikke total opposisjon mot normer som er målet, men total opposisjon mot selvhøytideligheten. Serien og serieskaperen tar seg selv lite høytidelig. De fronter heller et oppgjør med vår arroganse. nn Vi må for alt i verden ikke tenke at karakteren Larry David er idealet, men jeg tenker det er to ting vi kan lære av ham. Det ene er å tørre å konfrontere litt mer uten å fremmedgjøre alle rundt oss. Det andre, og det klart viktigste, tørre å innrømme at vi ikke vet, ikke skjønner og er interessert i å lære.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Dagboka

Førde

Det er ikkje berre å flytte til Førde, sa klubbleiar i Fredskorpset Marianne Jorddal med forakt i røysta då eg intervjua henne for Dagsrevyen i 2017. Same dagen hadde dei tilsette der fått beskjeden om at kommunalminister Jan Tore Sanner med tvang skulle flytte Fredskorpset frå Oslo til Førde, og dei tilsette var både sinte og i sjokk. Men klubbleiar Jorddal flytta faktisk til Førde, Fredskorpset var døypt om til Norec, og det heile vart ei suksesshistorie. Det synte seg at det gjekk heilt fint å drive eit forvaltningsorgan i Utanriksdepartementet frå Sunnfjord. Og medan det å miste 53 arbeidsplassar for folk med samfunnsvitskapleg kompetanse ikkje betyr noko i det heile teke for Oslo, så betyr det svært mykje for Førde å få tilført det. Å nytte politikk på den måten for å fordele kompetansearbeidsplassar kringom i landet er sosialdemokrati på sitt beste, men det er mest berre under borgarlege regjeringar at det vert teke slike grep. Det er fordi det er ekstremt upopulært i fagforbunda som organiserer dei tilsette. Heile Førde er eigentleg ein sosialdemokratisk konstruksjon. I 1960 var det ei landbruksbygd med kring tusen innbyggjarar.

Aleksander Åsnes

Autisme

På barnebildene p­røver jeg å gi lille­broren min en klem mens jeg smiler til kameraet. Han vrir seg unna, vender seg vekk og blir uskarp. Fra 2010 til 2022 har autismediagnosene skutt i været, melder Folkehelseinstituttet. Blant de under fem år er det en firedobling blant guttene. En femdobling blant jentene. Lillebror utviklet seg relativt normalt til han var to år. Så gikk det tilbake.

Åse Brandvold

Bygdedyr

Snart har jeg vært folkeregistrert i Bergen i 14 år, lenge nok til at jeg nesten glemmer at jeg er fra Asker. Asker en bygd og en kommune vest for Oslo og Bærum. Med om lag 100.000 innbyggere er Asker den nest mest folkerike kommunen i Akershus, etter at den slo seg sammen med Røyken og Hurum i 2020. Noe som alltid har forundret meg med Asker, er at askerbøringene har en sterk bygdementalitet. Kommunen kunne ha søkt om bystatus for lengst, men har bevisst unnlatt å gjøre det. Kommunedirektøren i Asker, Lars Bjerke, sa det en gang slik til lokalavisa: – Askerbøringene ønsker ikke å bo i en by, men i en bygd med landlige omgivelser. Jo da, før Asker ble attraktivt for personer med høy sjampanjeføring, brei aksjeportefølje og sterk motvilje mot skatt på arbeidende kapital, var Asker skikkelig «på landet». I tettstedet Vollen, for eksempel, som nå er et av de dyreste strøkene i kommunen, bodde det bare fiskere, båtbyggere og fruktbønder før i tida. Det var et nøkternt liv, selv om det var god butikk at velstående Oslo-borgere hadde landsted der ute.

Pernille Ekornrud Grøndal