Dagboka

Larry

  • Jeg er veldig fan av serieskaper og komiker Larry David. Han står blant annet bak Seinfeld og serien der han spiller seg selv – eller slik han skulle ønske han kunne være dersom han var immun mot sosiale konvensjoner – «Curb your enthusiasm». Serien tilbyr ti sesonger med herlig pute-tv, der konseptet er: Hva hvis du sa alt du tenkte og mente hele tida, til punkt og prikke? nn Larry havner i de kjipeste situasjoner fordi han nekter å spille med på de av samfunnets normer og regler som han finner tullete. Han havner i de mest absurde situasjoner, blir lagt for hat av utrolig mange mennesker og får få seire selv. Når det er sagt, tror jeg de fleste finner plottet pirrende. Det hadde vært sjukt deilig å konfrontere normer og uttalelser man selv finner absurde. nn På den andre siden, som man skriver i norskstilene, viser Larry ofte fram en ydmyk side. Han klarer faktisk å forene den diametrale motsetningen: total opposisjon til alt og alle og ydmykhet på to måter. Én: Han er jo egentlig en fin fyr som forsøker å gjøre det rette, men ikke alltid klarer det og ender i trass. To: Han er ikke redd for å si at han ikke vet eller ikke forstår, og er interessert i å lære. nn Slik jeg oppfatter serien, er det ikke total opposisjon mot normer som er målet, men total opposisjon mot selvhøytideligheten. Serien og serieskaperen tar seg selv lite høytidelig. De fronter heller et oppgjør med vår arroganse. nn Vi må for alt i verden ikke tenke at karakteren Larry David er idealet, men jeg tenker det er to ting vi kan lære av ham. Det ene er å tørre å konfrontere litt mer uten å fremmedgjøre alle rundt oss. Det andre, og det klart viktigste, tørre å innrømme at vi ikke vet, ikke skjønner og er interessert i å lære.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Dagboka

Kongelig utleier

Studiestart er rett rundt hjørnet, og for dem som har søkt seg til Oslo venter kampen om plassene på hovedstadens utleiemarked. I august i fjor sto 16.000 studenter i boligkø. De siste 30 dagene er det lagt ut 25 prosent færre rom i kollektiv enn på samme tid i fjor. Altså er en fjerdedel av tilbudet borte. Og når man først har fått seg et rom, venter mugg, skjeggkre, vann fra taket, bolighaier og kjipe utleiere som kommer innom uanmeldt. Men i går dukket det opp to nye leieboliger på Finn, melder TV 2. Gjennom sitt enkeltpersonforetak, som jeg ikke visste at kongelige kunne ha, har kronprins Håkon hele tolv utleieboliger på Skaugum. Den ene leiligheten, med egen inngang, stue, kjøkken, soverom, gang, bad og garderoberom, leies ut for 11.500 kroner i måneden. Den andre ligger på 34.000 kroner.

90 år i år

Stavanger Aftenblad har intervjuet 90 år gamle Farouk Al-Kasim. Det er ingen hvemsomhelst i norsk historie. Han var en av de tre første oljefolka som ble ansatt i Industridepartementet i 1968. Seinere ble han ressursdirektør i det som ble hetende Oljedepartementet og som i dag heter Energidepartementet. Al-Kasim, som er født i Irak, møtte sin norske kone i London på 1950-tallet. Da han ble ferdig med geologiutdannelsen, dro familien til Irak. Der jobbet han i det statlige oljeselskapet.

Nostalgisk

Husker du da ny teknologi var morsomt? Dersom du vokste opp på tidlig 2000-tallet, kan du kanskje huske da sammenleggbare mobiler og MP3-spillere ble allemannseie. Etter hvert ble Apple-lanseringer med Steve Jobs i spissen kulturbegivenheter. Samtidig var sosiale medier plattformer der man chattet med venner og delte informasjon på tvers av landegrenser. I USA pågår det i dag tusenvis av søksmål der teknologigiganter anklages for å ødelegge barns psykiske helse. I neste uke behandles et søksmål mot tekgiganten Meta og selskapene bak Snapchat og Tiktok. Parallelt med dette har sosiale medier, der desinformasjon og KI-generert innhold får flyte fritt, blitt manges foretrukne nyhetskilde. Samtidig pågår det fatalistiske diskusjoner om at kunstig intelligens kan komme fullstendig ut av kontroll. Ifølge en rapport fra forskningsinstituttet Sifo ser et flertall av den norske befolkningen på KI som en eksistensiell trussel. Majoriteten er også kritiske til myndighetenes evne til å regulere næringen. Språkmodellene, og generativ KI, bruker enorme mengder strøm.