Dagboka

Larry

Linnea Skare Oskarsen
  • Jeg er veldig fan av serieskaper og komiker Larry David. Han står blant annet bak Seinfeld og serien der han spiller seg selv – eller slik han skulle ønske han kunne være dersom han var immun mot sosiale konvensjoner – «Curb your enthusiasm». Serien tilbyr ti sesonger med herlig pute-tv, der konseptet er: Hva hvis du sa alt du tenkte og mente hele tida, til punkt og prikke? nn Larry havner i de kjipeste situasjoner fordi han nekter å spille med på de av samfunnets normer og regler som han finner tullete. Han havner i de mest absurde situasjoner, blir lagt for hat av utrolig mange mennesker og får få seire selv. Når det er sagt, tror jeg de fleste finner plottet pirrende. Det hadde vært sjukt deilig å konfrontere normer og uttalelser man selv finner absurde. nn På den andre siden, som man skriver i norskstilene, viser Larry ofte fram en ydmyk side. Han klarer faktisk å forene den diametrale motsetningen: total opposisjon til alt og alle og ydmykhet på to måter. Én: Han er jo egentlig en fin fyr som forsøker å gjøre det rette, men ikke alltid klarer det og ender i trass. To: Han er ikke redd for å si at han ikke vet eller ikke forstår, og er interessert i å lære. nn Slik jeg oppfatter serien, er det ikke total opposisjon mot normer som er målet, men total opposisjon mot selvhøytideligheten. Serien og serieskaperen tar seg selv lite høytidelig. De fronter heller et oppgjør med vår arroganse. nn Vi må for alt i verden ikke tenke at karakteren Larry David er idealet, men jeg tenker det er to ting vi kan lære av ham. Det ene er å tørre å konfrontere litt mer uten å fremmedgjøre alle rundt oss. Det andre, og det klart viktigste, tørre å innrømme at vi ikke vet, ikke skjønner og er interessert i å lære.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Dagboka

Ultra­prosessert

Diskusjonen om ultraprosessert mat er i vinden igjen. Det har nylig kommet flere forskningsartikler som konkluderer med at det er en sammenheng mellom ultraprosessert mat og en rekke negative konsekvenser for helsa. På radioen i går ble det diskutert om Norge burde markere ultraprosesserte matvarer tydeligere. Også de siste årene har jeg sett flere venner iherdig skanne strekkoden på matvarer i appen «Fri for» for å finne ut om forskjellige matvarer de kjøper, er ultraprosessert. Kanskje høres dette litt arrogant ut, men er det ikke ganske enkelt å skjønne hva som er ultraprosessert mat, og hva som ikke er det? Alt som ikke er ferdigmat, men matvarer som er lite bearbeidet er ikke ultraprosessert. Så enkelt er det, og folk klarer da vel å bruke hodet for å skjønne det, tenker jeg. Utfordringen min med å leve fri for ultraprosessert mat derimot handler om tid og lyst. I en hektisk arbeidshverdag sliter jeg med å finne motivasjon og tid til å lage middagen fra bunnen av. Så når jeg karrer meg til matbutikken etter jobb en sein ettermiddag, altfor sulten til å tenke klart, så er det for lett å gå til hylla hvor middagen allerede står klar: Det ble Fjordland i dag også.

Lara Rashid

Pipeorgel

Langfjord bygdelag, vest i Finnmark i en bygd med 70 sjeler, har bestemt seg. Den lokale kirka skal få et pipeorgel med skikkelig trøkk. Kirka fra 1891 overlevde krigen og har hittil enten hatt pumpeorgel eller noe elektrisk. Dagens orgel lystrer ikke lenger organisten. Noen toner sier bare ppppuuu. Både kommunen og Den norske kirke sier nei til å finansiere. Derfor går bygdas orgelkomité i gang med tiggeaksjon, bønneaksjon, spleis, innsamling, appell til langfjordinger over hele verden og alt annet som gir kroner i kassa.

Ole Magnus Rapp

Håndskrift

Hva er galt med penn og papir? På NRKs Politisk kvarter onsdag advarte lærere om at dagens elever jukser i større grad nå enn før takket være kunstig intelligens. I sendingen uttrykte Høyres stortingsrepresentant Mathilde Tybring-Gjedde at hun var bekymret for at lærerne skulle ty til penn og papir fordi de ikke har andre verktøy for å forhindre KI-juks i skolen. Statssekretær i Kunnskapsdepartementet Sindre Lysø (Ap) sa penn og papir er riktignok den eneste sikre måten å forhindre juks, men de fleste skjønner at det ikke er løsningen for å forberede elevene på en moderne og framtidsretta arbeidsliv. Jeg er bare 31 år, men likevel satt jeg igjen og tenkte «Er jeg gammeldags hvis jeg er tilhenger av mer penn og papir i skolen?» Selv har jeg hatt alle mine skriftlige eksamener og prøver med penn og papir, uten at det har gjort meg helt digitalt inkompetent. (Jeg gikk riktignok på steinerskolen, og noen vil kanskje mene det er derfor jeg er så dårlig på excel, men likevel). Jeg spurte faktisk KI om det er bedre å skrive for hånd enn på tastatur. Hen svarte det første fordi håndskrift aktiverer flere deler av hjernen enn tastaturbruk. «Når du skriver for hånd, bearbeider du informasjonen dypere, og det gjør det lettere å huske det du skriver», svarte KI. Så kanskje er jeg gammeldags, men jeg har i hvert fall KI med meg i denne saken.

Lara Rashid