Dagboka

Larry

  • Jeg er veldig fan av serieskaper og komiker Larry David. Han står blant annet bak Seinfeld og serien der han spiller seg selv – eller slik han skulle ønske han kunne være dersom han var immun mot sosiale konvensjoner – «Curb your enthusiasm». Serien tilbyr ti sesonger med herlig pute-tv, der konseptet er: Hva hvis du sa alt du tenkte og mente hele tida, til punkt og prikke? nn Larry havner i de kjipeste situasjoner fordi han nekter å spille med på de av samfunnets normer og regler som han finner tullete. Han havner i de mest absurde situasjoner, blir lagt for hat av utrolig mange mennesker og får få seire selv. Når det er sagt, tror jeg de fleste finner plottet pirrende. Det hadde vært sjukt deilig å konfrontere normer og uttalelser man selv finner absurde. nn På den andre siden, som man skriver i norskstilene, viser Larry ofte fram en ydmyk side. Han klarer faktisk å forene den diametrale motsetningen: total opposisjon til alt og alle og ydmykhet på to måter. Én: Han er jo egentlig en fin fyr som forsøker å gjøre det rette, men ikke alltid klarer det og ender i trass. To: Han er ikke redd for å si at han ikke vet eller ikke forstår, og er interessert i å lære. nn Slik jeg oppfatter serien, er det ikke total opposisjon mot normer som er målet, men total opposisjon mot selvhøytideligheten. Serien og serieskaperen tar seg selv lite høytidelig. De fronter heller et oppgjør med vår arroganse. nn Vi må for alt i verden ikke tenke at karakteren Larry David er idealet, men jeg tenker det er to ting vi kan lære av ham. Det ene er å tørre å konfrontere litt mer uten å fremmedgjøre alle rundt oss. Det andre, og det klart viktigste, tørre å innrømme at vi ikke vet, ikke skjønner og er interessert i å lære.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Dagboka

Sopp

I gamle dagar plukka ikkje folk sopp her i landet. Truleg fordi dei tenkte at det var skummelt. Og dei hadde jo heilt rett. I norske skogar kryr det av spiss giftslørsopp, som er ein av dei farlegaste i verda. Og kvart år vert fleire forgifta av den fordi dei trur at dei har plukka matsoppen traktkantarell. Sjølv om du berre et ein liten bit, så kan han ta livet av deg.

Thesevs

For meir enn tre tusen år sidan skal den greske kongen Thesevs ha hatt eit storslått og vakkert skip som vart rodd med tretti årar. Skipet var fleire hundre år gamalt, og så lenge er det ikkje vanleg at skip laga av tre, held ut i saltvatn. Dette fekk dei til ved å stadig skifte ut plankane som skipet var laga av med nytt trevirke etter kvart som dei rotna. Slik oppstod Thesevs’ paradoks: den dagen alle plankane frå det opphavlege skipet er byta ut, er det då framleis tale om det same skipet? Eg kom til å tenkje på det då eg nyleg las den tjukke historia om Morgenbladet frå 1819 og fram til i dag. Forfattar Erik Rudeng har som ein grunnleggjande føresetnad for boka at det gjev meining å prate om ei avis gjennom 206 år. Morgenbladet har vore alt frå Høgre-organ under C.J Hambro på 1910-talet, Frp-sympatiserande liberalistavis under Hroar Hansen på 80-talet og postmoderne idémagasin i gamle industrilokale på Grünerløkka på 90-talet.

Caps

Byråkratene i Statens vegvesen har kikket opp fra sine kart, planer og statistikk, og funnet ut at: «Vet dere hva? Dette går bare ikke. Vi vil ha hjelmpåbud». I fjor var det seks syklister og fire elsparkesyklister som mistet livet i trafikken. Ingen av dem brukte hjelm. Hadde de gjort det, hadde sju av dem kunnet overleve, ifølge byråkratene. Tidligere i sommer var politi og helsevesen bekymret over at det alvorlige antallet ulykker med elsparkesykkel har økt.