Dagboka

Larry

  • Jeg er veldig fan av serieskaper og komiker Larry David. Han står blant annet bak Seinfeld og serien der han spiller seg selv – eller slik han skulle ønske han kunne være dersom han var immun mot sosiale konvensjoner – «Curb your enthusiasm». Serien tilbyr ti sesonger med herlig pute-tv, der konseptet er: Hva hvis du sa alt du tenkte og mente hele tida, til punkt og prikke? nn Larry havner i de kjipeste situasjoner fordi han nekter å spille med på de av samfunnets normer og regler som han finner tullete. Han havner i de mest absurde situasjoner, blir lagt for hat av utrolig mange mennesker og får få seire selv. Når det er sagt, tror jeg de fleste finner plottet pirrende. Det hadde vært sjukt deilig å konfrontere normer og uttalelser man selv finner absurde. nn På den andre siden, som man skriver i norskstilene, viser Larry ofte fram en ydmyk side. Han klarer faktisk å forene den diametrale motsetningen: total opposisjon til alt og alle og ydmykhet på to måter. Én: Han er jo egentlig en fin fyr som forsøker å gjøre det rette, men ikke alltid klarer det og ender i trass. To: Han er ikke redd for å si at han ikke vet eller ikke forstår, og er interessert i å lære. nn Slik jeg oppfatter serien, er det ikke total opposisjon mot normer som er målet, men total opposisjon mot selvhøytideligheten. Serien og serieskaperen tar seg selv lite høytidelig. De fronter heller et oppgjør med vår arroganse. nn Vi må for alt i verden ikke tenke at karakteren Larry David er idealet, men jeg tenker det er to ting vi kan lære av ham. Det ene er å tørre å konfrontere litt mer uten å fremmedgjøre alle rundt oss. Det andre, og det klart viktigste, tørre å innrømme at vi ikke vet, ikke skjønner og er interessert i å lære.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Dagboka

Sparer

I årets helsetale, holdt på det nybygde Drammen sykehus på tirsdag, skrøt helseminister Jan Christian Vestre (Ap) av at vi behandler stadig flere sykdommer og psykiske lidelser. Noen av forbedringspunktene han trakk fram i talen, er at vi må få flere i arbeid, øke behandlingskapasiteten innen psykisk helsevern betydelig og bli verdensledende på helseforskning. Det framstår derfor som et paradoks at måten sykehusene er organisert på i dag, fører til svekking av tilbud innen psykisk helsevern, også fagmiljøer som er ledende på forskningsfronten. For å spare penger, som blant annet skal brukes på nye sykehusbygg, er personlighetspoliklinikken ved Oslo universitetssykehus splittet opp og flyttet. Fagmiljøet har siden 1990-tallet forsket på og behandlet en av landets mest sårbare og misforståtte pasientgrupper, som er overrepresentert i både selvmord-, rus-, kriminal- og uførestatistikk. De er mennesker som ofte har traumelidelser og andre lidelser på toppen av personlighetsproblematikken – mennesker som i det forrige århundre ble ansett som uhelbredbare. Forskningen fra personlighetspoliklinikken har vist at dette ikke stemmer. Sannsynligvis hadde vi spart mer penger på sikt ved å bruke mer på å hjelpe denne pasientgruppa å mestre livets utfordringer.

Timene

Nyhetene raser forbi, og folk har muligens ikke gått i dybden på hvor strenge myndighetenes nye skjermråd for de små barna er. Så la oss ta tåteflaska, eller mobilskjermen, fra voggen: Barn under to år bør unngå skjerm fullstendig, ifølge regjeringens skjermråd, lagt ut på Helsedirektoratets sider i forrige uke. Og de voksne som er sammen med de minste barna, får beskjed om å begrense egen skjermbruk sterkt. For barn som er 2–5 år er rådet maksimalt 0,5-1 time skjerm om dagen, gjerne mindre. Skal de bruke skjerm, bør det være sammen med en voksen, reklamefritt og aldersadekvat. Fra 6–12 år bør skjermbruken begrenses til 1–1,5 time daglig på fritida, er rådet. Og de voksne skal ha kontroll på smarttelefon og apper.

Haikjeft

Forberedelsene til VM i alpint i Narvik har startet. Første offer er musikkpaviljongen, på folkemunne kalt «Haikjeften». Siden 1964 har den spesielle scenen tronet midt i sentrum, oppe på taket av parkhallene, og den har i perioder blitt mye benyttet. Paviljongen i armert betong er tegnet av den kjente arkitekten Jan Inge Hovig, bedre kjent som mannen til tv-kokken Ingrid Espelid Hovig. Arkitekten var i flere år leid inn for å «rydde opp» i Narvik sentrum for å få et visst by-preg over malmbyen. Men nå er Haikjeften historie. Solide maskiner har knust den.