Dagboka

Larry

  • Jeg er veldig fan av serieskaper og komiker Larry David. Han står blant annet bak Seinfeld og serien der han spiller seg selv – eller slik han skulle ønske han kunne være dersom han var immun mot sosiale konvensjoner – «Curb your enthusiasm». Serien tilbyr ti sesonger med herlig pute-tv, der konseptet er: Hva hvis du sa alt du tenkte og mente hele tida, til punkt og prikke? nn Larry havner i de kjipeste situasjoner fordi han nekter å spille med på de av samfunnets normer og regler som han finner tullete. Han havner i de mest absurde situasjoner, blir lagt for hat av utrolig mange mennesker og får få seire selv. Når det er sagt, tror jeg de fleste finner plottet pirrende. Det hadde vært sjukt deilig å konfrontere normer og uttalelser man selv finner absurde. nn På den andre siden, som man skriver i norskstilene, viser Larry ofte fram en ydmyk side. Han klarer faktisk å forene den diametrale motsetningen: total opposisjon til alt og alle og ydmykhet på to måter. Én: Han er jo egentlig en fin fyr som forsøker å gjøre det rette, men ikke alltid klarer det og ender i trass. To: Han er ikke redd for å si at han ikke vet eller ikke forstår, og er interessert i å lære. nn Slik jeg oppfatter serien, er det ikke total opposisjon mot normer som er målet, men total opposisjon mot selvhøytideligheten. Serien og serieskaperen tar seg selv lite høytidelig. De fronter heller et oppgjør med vår arroganse. nn Vi må for alt i verden ikke tenke at karakteren Larry David er idealet, men jeg tenker det er to ting vi kan lære av ham. Det ene er å tørre å konfrontere litt mer uten å fremmedgjøre alle rundt oss. Det andre, og det klart viktigste, tørre å innrømme at vi ikke vet, ikke skjønner og er interessert i å lære.

Les hele Klassekampen på nett

Få nyhetene som setter dagsorden, analysene som betyr noe og stemmene som teller. Abonner i dag.

Bli abonnent

Allerede abonnent?

Dagboka

Gud på nynorsk

Kirkemøtet i Nikea vedtok for 1700 år siden «den nikenske trosbekjennelsen», som hver søndag brukes i gudstjenestene. Men bare bokmålsbrukerne har framført trosbekjennelsen korrekt. Lørdag kveld ble oversettelsesfeilen rettet opp av Kirkemøtet i Trondheim. «Ei enkel avgjerd og ei stor hending», sa nynorskbruker og biskop i Bjørgvin, Ragnhild Jepsen. For lektorstudent og nynorsking Inga S Dekko er det en seier. I 2023 tok hun ordet på Kirkemøtet og ba biskopene gjøre følgende endring i oversettelsen: Fra «Eg trur på Gud Fader, den allmektige, som skapte himmel og jord» til «Eg trur på Gud Fader, den allmektige, skapar av himmel og jord». Nå er endringen vedtatt av et samstemt Kirkemøte. Dermed har nynorsk- og bokmålsbrukere i kirka fått et omforent Gudsbilde.

Sikrere

Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) har investert 350 millioner kroner i Longyearbyen for å gi byens 2500 innbyggere det de kaller landets mest avanserte sikringstiltak. Bakgrunnen er både klimaendringer og to tragiske snøras som rammet tettbebyggelsen i 2015 og 2017. To liv gikk tapt, og mange reddet livet på nærmest mirakuløst vis. Sukkertoppen, som rager over byen, har nå fått til sammen 2000 meter med skredsikring, og de 15 radene med tiltak gir nå bybildet en annen design. Det er i tillegg laget opptil seks meter høye skredvoller, som skal stoppe både jord og snøskred. Og i Vannledningsdalen er det etablert 14 flomnett, som skal hindre at sørpeskred kommer i stor fart mot bebyggelsen. Elva gjennom byen, som blir stor og sterk hver vår, har også fått permanente «vegger» som skal hindre erosjon og holde vannet der det skal være. «Longyearbyen har nå noen av de mest avanserte siktingstiltakene mot naturfare i Norge», sa skred- og vassdragsdirektør Brigt Samdal da de omfattende tiltakene ble offisielt åpnet sist torsdag.

Tørrfisk

Norges eldste eksportvare, tørrfisken, er på full fart inn på Unescos liste over immateriell kulturarv. Tørrfisken vil da havne på lag med ulike typer håndverk, musikk, dans, muntlige fortellinger og mattradisjoner. I juni arrangerer den samiske fiskerorganisasjonen Bivdu internasjonal samling på Nordkyn i Finnmark, der de sjøsamiske tradisjonene rundt det å tørke fisk skal framheves. Interesserte fra Italia, Island, Nigeria og Tyskland kommer. Å henge fisk til tørk har pågått langs norskekysten så lenge her har bodd folk. Områder som Lofoten, med lite frost om vinteren, er blant ideelle tørrfisksteder, men det finnes også gode steder i Troms og Finnmark. Vikingene hadde med seg tørrfisk på sine ferder, siden den som mat kunne oppbevares i årevis.