Dagboka

Larry

  • Jeg er veldig fan av serieskaper og komiker Larry David. Han står blant annet bak Seinfeld og serien der han spiller seg selv – eller slik han skulle ønske han kunne være dersom han var immun mot sosiale konvensjoner – «Curb your enthusiasm». Serien tilbyr ti sesonger med herlig pute-tv, der konseptet er: Hva hvis du sa alt du tenkte og mente hele tida, til punkt og prikke? nn Larry havner i de kjipeste situasjoner fordi han nekter å spille med på de av samfunnets normer og regler som han finner tullete. Han havner i de mest absurde situasjoner, blir lagt for hat av utrolig mange mennesker og får få seire selv. Når det er sagt, tror jeg de fleste finner plottet pirrende. Det hadde vært sjukt deilig å konfrontere normer og uttalelser man selv finner absurde. nn På den andre siden, som man skriver i norskstilene, viser Larry ofte fram en ydmyk side. Han klarer faktisk å forene den diametrale motsetningen: total opposisjon til alt og alle og ydmykhet på to måter. Én: Han er jo egentlig en fin fyr som forsøker å gjøre det rette, men ikke alltid klarer det og ender i trass. To: Han er ikke redd for å si at han ikke vet eller ikke forstår, og er interessert i å lære. nn Slik jeg oppfatter serien, er det ikke total opposisjon mot normer som er målet, men total opposisjon mot selvhøytideligheten. Serien og serieskaperen tar seg selv lite høytidelig. De fronter heller et oppgjør med vår arroganse. nn Vi må for alt i verden ikke tenke at karakteren Larry David er idealet, men jeg tenker det er to ting vi kan lære av ham. Det ene er å tørre å konfrontere litt mer uten å fremmedgjøre alle rundt oss. Det andre, og det klart viktigste, tørre å innrømme at vi ikke vet, ikke skjønner og er interessert i å lære.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Dagboka

Helt rått

I disse dager er det 40 år siden fire brave menn dro til Japan med to rå laks, en ekspedisjon som seinere har spredt bølger verden rundt. Lakseoppdrett får i disse dager mye pepper for dårlig dyrevelferd og at det i smug eksporteres fisk med sår og skader. Men i 1985 var oppdrettsnæringen ny og lovende i Norge, det ble prøvet og feilet, og litt eksport pågikk. Markedsundersøkelser viste at Japan var et sjømatelskende land. Dessuten hadde de noe rart som het sushi, der man spiste fisken rå. Noen hadde trua, andre ikke. Uansett hadde de fire utsendingene gjort avtaler med viktige kjøkkensjefer i Tokyo.

Glød

Norsk hygge og dempet belysning er en luksus vi kan unne oss fordi vi har råd til det. Vi skal ikke arbeide til enhver tid, og kan skille arbeid og fritid. Dermed trenger vi ikke hvitt hardt arbeidslys i alle rom. I takt med velstandsøkningen har den norske folkesjela dermed holdt seg med lampetter og telys når høstmørket kryper innpå. For sju år sida skjedde imidlertid noe som rystet hyggenasjonen dypt i sjela: Glødepæren ble forbudt. Det fins ingen offisiell statistikk som viser hvor mange glødepærer som fortsatt er i bruk, men sannsynligvis er glødepæras æra nå definitivt over. Dermed noen ord om overgangen: Vi er blitt forledet! I iveren over at led-lysene er sterkere, mer varige og krever mindre strøm, så har det, uten snev av vond vilje, blitt for mye lys og for lite hygge.

Uføre

Nye tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB) viser at uføre ikke har det bra i Norge. I SSBs livskvalitetsundersøkelse blir nordmenn bedt om å oppgi hvor tilfredse de er med livet sitt. Blant folk i jobb er de fleste fornøyd, mens 22 prosent rapporterer lav tilfredshet med livet. Blant de over 380.000 uføre er situasjonen dramatisk annerledes. 53,3 prosent av uføre har lav tilfredshet med livene sine. Undersøkelsen svarer ikke på hvorfor så mange uføre har lav livskvalitet, men vi kan spekulere. Dårlig fysisk eller psykisk helse er åpenbart en del av bildet for mange.